Sekulære og ex-muslimer er viktige nye stemmer blant muslimene

 

I sin kronikk i Utrop den 14.10.16 beskylder Majoran Vivekananthan organisasjonene SSI (Senter for Sekulær Integrering), LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold) og norske ex-muslimer for å drive med inkonsekvent religionskritikk. I en tidligere kronikk i samme publikasjon, kaller han lederen og nestlederen for organisasjonen Ex-Muslims of Norway; Cemal Knudsen Yucel og Lily Bandehy for antimuslimer. Majoran Vivekananthan representerer en gruppe mennesker i vårt samfunn som er velmenende, har idealistiske mål og er opptatt av og reagerer på urettferdighet, diskriminering og minoriteters rettigheter. Jeg har respekt for ham og hans idealistiske/humanistiske holdning. Jeg tror likevel at han med sin defensive og proteksjonistiske holdning gjør muslimene som gruppe en bjørnetjeneste.

Frykt som drivkraft

Jeg antar at Majoran Vivekananthans kritikk er drevet av frykt. Jeg antar at han frykter økning av hat, i verste fall vold mot muslimer i Europa. Mohamed Abdi, skribent og aktivist foreslo en nasjonal handlingsplan mot muslimhat i sin kronikk i Morgenbladet den 14.10.16. Abdi varsler om en økende tendens til hatkriminalitet mot muslimer i Europa og USA. Jeg skal ikke benekte at negative holdninger mot muslimer som gruppe har dessverre økt i Vesten, men på den andre siden synes jeg Europa spesielt har vist enorm toleranse mot sine muslimske befolkninger så langt. Hvis vi skal snakke om muslimhat, vil jeg heller si at det verste hatet mot muslimer foregår i en rekke land med islam som politisk styresett. Jeg er likevel bekymret over polariseringen og det negative fokuset på muslimer som gruppe i Europa og Norge. Historien viser at minoritetsgrupper kan i visse situasjoner bli utsatt for hatprojeksjoner som kan ende opp med katastrofale følger. Jødene var en gruppe som fikk en slik skjebne i vår moderne historie. Jeg deler Abdis og Vivekananthans bekymring, fordi da jødene ble sendt til konsentrasjonsleirer, skilte ikke nazistene mellom ortodokse og sekulære jøder; jøde var jøde. Det er klart at jeg som også har muslimsk bakgrunn frykter en slik utvikling i mitt nye hjem Norge.

Identifisering med muslimene

Jeg, på lik linje med Abdi og Vivekananthan har en sterk medfølelse for muslimer, både i Norge, men også i verden. Jeg synes de har lidd altfor mye. Jeg har selv muslimsk bakgrunn og har muslimer som venner og slektninger. Jeg blir fryktelig trist når jeg ser muslimer bli drept i Irak, Afghanistan, Iran, Syria og Palestina. Hjertet mitt blir knust når jeg ser muslimske barn som gråter eller er i sjokk etter et rakettangrep. Jeg, som definerer meg som humanist og har en muslimsk bakgrunn, identifiserer meg sterkt med disse menneskene. Jeg kan forstå det brennende engasjementet og behovet for å ta muslimene i forsvar.

Forsvarsposisjon øker frustrasjonen

Når Abdi referer til økende hatkriminalitet mot islam i sin kronikk, spør han seg ikke hvorfor hatet har økt i de senere årene. En vanlig tankegang har vært at ekstreme og voldelige handlinger fra muslimer har skylden. Jeg har en tilleggsforklaring: jeg tror at ekstreme muslimfiendtlige tanker og krefter livnærer seg av konservativismen som er i ferd med å øke og spre seg blant muslimene i verden. Stadig flere, mer synlige og overdrevne praksiser og skikker blant muslimer er ikke et norsk fenomen, men en global bevegelse. Det er blitt viktigere og viktigere for muslimer flest å være «gode» muslimer, og mange tror at en konservativ og streng praktisering av islam betyr det samme som å være en «god» muslim. Å være muslim er for noen blitt så viktig at de har sluttet å se på hva slike overdrevne praksiser medfører og hvilke konsekvenser det har for muslimene som gruppe. Når Abdi og Vivekananthan forsvarer bruk av hijab og burkini i religionsfrihetens navn, ser de kun på det enkelte tre. Jeg ber dem om å ta en titt på skogen. Det å forsvare absurde og overdrevne skikker og tradisjoner fordi man er redd for polarisering eller har sterk medfølelse for en gruppe, har gjort vondt verre for muslimer. Hijab har blomstret opp blant muslimske kvinner og er etter min mening blitt til en helt overdreven praksis. Barnehijab og Burkini til barn er nye fenomener som etter min vurdering er fullstendig absurde og upassende. Jeg vet at både Abdi og Vivekananthan er oppgående og intelligente mennesker, men jeg er redd for at de, uten å egentlig ønske det, støtter konservative religiøse krefter og svekker nytenkning og reformasjon blant muslimer. For meg er dette en utviklingshemmende kjærlighet. Kjærlighet og medfølelse skal være vekstfremmende, men i dette tilfellet vil kjærligheten kvele livsbejaende krefter blant muslimer.

De nye sekulære stemmene gir mer farge i et svart/hvitt debattklima

Om man er enig eller uenig med disse nye sekulære og ex-muslimene er én sak, men disse stemmene kommer som en frisk bris inn i et innestengt rom. Disse menneskene viser til storsamfunnet at det finnes mange måter å være muslim på, at muslimene er en heterogen gruppe som ikke kan generaliseres. Enda viktigere, utfordrer denne gruppen konservative og regressive krefter internt blant muslimene. I denne tiden og paradoksalt nok, er disse stemmene viktige mot muslimhat. Mye viktigere enn det mange muslimer tror og viktigere enn noen religiøse muslimer som insisterer på en overdreven praksis av sin tolkning av islam. Amal Aden som kaller seg homofil muslim, Lily Bandehy og Cemal Knudsen Yucel som kaller seg ex-muslimer, Walid al-Kubaisi og undertegnede som kaller oss kulturelle muslimer, Shakeel Rehman som kaller seg menneskerettighetsaktivist med muslimsk bakgrunn og Mina Bai og Mahmoud Farahmand som kaller seg sekulære muslimer er alle viktige stemmer og det som er felles med disse stemmene er at de er på en eller annen måte knyttet til islam. Selv om at vi har en skarp (av og til for skarp) tunge, har vi klart å få fram et mer fargerikt bilde av muslimer i Norge, som uten tvil vil komme alle muslimer til gode. Derfor burde Abdi, Vivekananthan og alle andre som opplever oss som ubehagelige bråkmakere se på oss med nye briller. Kanskje er det nettopp våre stemmer som kan bidra til å dempe den økende skepsis (og i verste fall hat) mot muslimer.

2 kommentarer

Jan Johnsen

17.10.2016 kl.13:47

Enda et tankevekkende og klokt innlegg fra Sharam Shaygani!

Majoran Vivekananthan

17.10.2016 kl.13:52

"Når Abdi og Vivekananthan forsvarer bruk av hijab, burkini og barnehijab i religionsfrihetens navn, ser de kun på det enkelte tre." Jeg har ikke forsvart barnehijab. Du må ikke tillegge meg meninger jeg ikke har.

Skriv en ny kommentar

hits