Mange innvandrere med muslimsk bakgrunn serverer/spiser svin og serverer/drikker alkohol

Sylvi Listhaug, vår nåværende innvandrings- og integreringsminister, skrev følgende på sin facebookside den 18.10.16:

«Jeg mener de som kommer til Norge må tilpasse seg samfunnet vårt. Her spiser vi svin, drikker alkohol og viser ansiktet vårt. Man må innrette seg etter de verdier, lover og regler som er i Norge når man kommer hit. Lik og del!»

Listhaug har senere forklart seg at det hun mente med sitatet var at innvandrere som kommer til Norge må tilpasse seg det norske arbeidsmarkedet, og må tåle å servere alkohol og svin. 

Uheldig retorikk forverrer polariseringen i integreringsdebatten
Vi tenker ofte slik at språk er et middel for kommunikasjon. Det vi glemmer er at språk kan påvirke, av og til definere virkeligheten. Språk vil også avsløre hvordan vi oppfatter virkeligheten rundt oss. Når jeg leser dette sitatet fra vår innvandrings- og integreringsminister, ser jeg at hun har et bilde av innvandrere som en gruppe som i utgangspunktet ikke vil eller ikke er motivert til å tilpasse seg samfunnet vårt. Siden hun bruker ordet «må», antyder hun at her må denne motvillige gruppen tvinges til tilpasningen. Listhaug forteller om et svart/hvitt Norge.

Sannheten er jo langt ifra dette og mye mer nyansert. Det finnes mange etniske nordmenn som hverken drikker eller spiser svin og mange innvandrere med muslimsk bakgrunn som både drikker alkohol og spiser svin. Det finnes også mange innvandrere med muslimsk bakgrunn som serverer alkohol og svin. Det er likevel ikke det konkrete, men det symbolske som er viktig her. Underteksten til en slik retorikk blir: Nordmenn (som spiser svin, drikker alkohol og viser ansikt) er de frigjorte og innvandrere (som ikke spiser svin, ikke drikker alkohol og dekker ansikt) er de som ikke er frigjorte.

De, som to grupper, står imot hverandre. Den ene gruppen (nordmenn) som representerer frihet, må overvinne innvandrerne (som er de ikke-frigjorte). Med en slik retorikk, berører Listhaug den universelle myten i vår kollektive psykologi: Kampen mellom det gode og det onde, lyset mot mørket og frihet mot tyranni. Denne myten har en psykologisk sannhet og vekker sterke emosjoner i oss. Den sveitsiske psykiateren, Carl Gustav Jung, viser hva slags enorme krefter myter bærer med seg i vår psykologi. Vi vet at kreftene til disse mytene kan fort brukes for å vinne politiske saker.

Jeg har en innvending til siste delen av setningen: «Å vise ansikt». Her setter Listhaug et overdrevet og diskriminerende klesplagg, niqab, i sammenheng med «innvandrere» som en gruppe, for å forsterke sitt bilde av innvandrere som ufrie, underutviklede individer. I realiteten vet vi at niqab brukes av et fåtalls kvinner i Norge og bruk av den blir kritisert av mange innvandrere med muslimsk bakgrunn internt. I siste setning av sitatet, antyder Listhaug igjen at vi, innvandrere, må innrette oss etter verdier, lover og regler som er i Norge. Siden hun igjen bruker ordet «må», tolker jeg det slik at hun har et ubevisst bilde av oss, innvandrere med muslimsk bakgrunn, som hverken vil eller er i stand til å forstå norske verdier, lover og regler. Derfor er det nødvendig med velmenende og velbegrunnet tvang.

Norske verdier eller sekulære verdier?

Jeg antar at vår innvandrings- og integreringsminister ønsker å fremme integrering av innvandrere i Norge. Jeg kan for det første forsikre henne om at det er mange innvandrere med muslimsk bakgrunn som ønsker det samme. Jeg er skeptisk til bruk av ordet «norske verdier», fordi dette er et begrep som er forvirrende. Hva mener man egentlig med det? Hvor finner jeg, som innvandrer med muslimsk bakgrunn de «norske verdiene?» Er de statiske og konstante eller flyktige? Er de like uansett hvor i Norge man bor?

 

Jeg bruker bevisst begrepet «sekulære verdier» i denne debatten, som er universelle idealer for en del mennesker i verden med ulik religiøs og etnisk bakgrunn. Disse verdiene handler om ytringsfrihet, demokrati, likestilling, frihet til å velge sin livsstil og atskillelse av stat og religion (spesielt når det gjelder rettssystemet og utdanningssystemet). Jeg som innvandrer med muslimsk bakgrunn, hadde bevissthet om disse verdiene som tenåring før jeg kom til Norge.

Jeg elsker Norge fordi som nasjon har Norge klart å implementere disse verdiene mye bedre enn mange andre stater. Dette er en av mange ting som gjør Norge til et flott land å bo i. Jeg kan forsikre innvandrings- og integreringsministeren om at mange innvandrere med muslimsk bakgrunn står bak og støtter disse verdiene. De som ikke gjør det eller ikke har gjort det, blir stadig mer utfordret av sekulære krefter internt. 

Hvis innvandrings- og integreringsministeren vår ønsker å fremme integreringen i Norge (og jeg tar det som en selvfølge at hun gjør det), tillater jeg meg å komme med et råd til henne:

Bruk et språk som er inkluderende, støtt de sekulære stemmene blant innvandrere og vis med dine uttalelser at de sekulære verdiene og rammene er det som trengs for at vi, som nasjon, kan leve sammen til tross for religiøse, kulturelle og etniske forskjeller.

Jeg ønsker henne lykke til videre i denne jobben.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits