Selverklærte feminister med minoritetsbakgrunn?

«Jeg er drittlei minoritetsmenn som er selverklærte feminister og uttrykker sin lidenskap for likestillingskampen kun ved å påpeke ulikestilling og urett i minoritetsmiljøene. For hver gang du kan si sosial kontroll, kan jeg si russevoldtekt. Hver gang du sier tvangsekteskap sier jeg vold i nære relasjoner. Ulikestilling og ukultur er ikke et innvandrerproblem, det er et samfunnsproblem. Til ikke jeg ser disse såkalte feministene på grasrota, kjempe mot strukturelle barrierer som hindrer kvinners tilgang til like rettigheter som menn, er det vanskelig å ta deres engasjement for å "hjelpe innvandrerjentene" seriøst. Det er noe veldig usmakelig over minoriteter som er med på å opprettholde stigmaer som skal ramme deres egne barn, kun for litt spalteplass.»

Denne teksten er hentet fra en status på Facebook, der forfatteren blir hyllet av flere av mine motdebattanter. Tekstens opphavsmann er ansatt i et statlig organ som jobber med likestilling og diskriminering. Jeg blir glad når jeg får en slik tydelig tekst som avslører tankesettet bak mine motstandere, fordi da får jeg muligheten til se på dette med et analytisk blikk.   

Russevoldtekt og tvangsekteskap er to forskjellige fenomener

Forfatteren av teksten bruker en kjent teknikk: ved å vise til at noe forferdelig skjer i samfunnet, skal en annen forferdelig handling bagatelliseres (såkalt whataboutism). Russevoldtekt og sosial kontroll kan ikke sammenlignes, selv om at begge handler om overgrep. Det samme gjelder tvangsekteskap og vold i nære relasjoner. Begge er forferdelige overgrep, men kan ikke sidestilles. Vold i nære relasjoner skjer over hele verden, på tvers av alle kulturer og religioner, hos nordmenn og innvandrere. Men, når en hel familie planlegger og lurer deg med på en ferietur, tar fra deg passet ditt og tvinger deg til å gifte deg inn i en overgrepssituasjon, snakker vi om et ganske annet fenomen. De som vil bagatellisere det ene forholdet ved å trekke en annen grusomhet frem, gjør en stor urett mot de personene som er blitt utsatt for tvangsekteskap og æreskultur. Det er et grovt feilgrep og respektløst mot en gruppe gutter og jenter som har opplevd brutale overgrep.

Å rette fokus på et overgrep er forebyggende

De som inviterer oss til å se forbi tvangsekteskap og æreskultur, ønsker å forbli i uvitenhet. Dette skyldes flere ting; for det første kan sannheten som berører «meg og mine» være for smertefull. Ved å benekte sannheten, kjenner jeg derfor ikke noen smerter. Det kan også hende at man er redd for at det vonde som kommer frem blir misbrukt av krefter som bruker enhver anledning til å vise hvor fæle innvandrere og flyktninger er. Til slutt, det er en skam knyttet til dette. Man vil helst ikke bli assosiert med overgrep og voldskultur. Likevel, ingen av disse begrunnelser er god nok grunn til å tie når det skjer overgrep. Æreskultur, sosial kontroll og tvangsekteskap er fenomener som dessverre er mer markante hos innvandrere med muslimsk bakgrunn.  Det å sette fokus på dette, kan være starten på å få slutt på slike handlinger. Det er forebyggende.

Det å tie om disse forholdene er en umoralsk handling

De som varsler om slike forhold, menn eller kvinner, følger sin moralske plikt. Tenk om ingen hadde skrevet noe om forferdelige hendelser som har krenket menneskeverdet opp gjennom tidene? Hvordan ville verden da se ut? Vi er uten tvil flinkere til å påpeke det som er feil hos andre, men når det kommer til oss selv, er det lettere å være tause. Nei, vi må ta et oppgjør med ukulturen og rydde opp i vår egen bakgård. Det er ingen andre som kan gjøre dette bedre enn oss med minoritetsbakgrunn som kjenner ukulturen fra innsiden.

Det handler ikke bare om feminisme

For disse kritiske røstene i vårt miljø, menn og kvinner med muslimsk bakgrunn, handler det altså ikke bare om feminisme; i teksten blir vi også beskyldt for å stigmatisere minoritetsgruppen. Det er en tankefeil. De som kun benekter og i «respektens» navn krever særbehandling, er de som har stigmatisert muslimer over lang tid, men de evner ikke å se dette selv. Med denne nonsjalante væremåten har dere gjort muslimene en bjørnetjeneste. Dere har skapt enda mer frustrasjon og misnøye rettet mot minoritetsgruppen.

Vi, med våre kritiske røster, er med på å avstigmatisere minoritetsgruppen. Ved å vise engasjement, evne til rasjonell tenkning, mot til å reagere på krenkelse av menneskeverdet uansett hva det måtte frembringe av ubehagelige sannheter, ser vi lengre enn vår egen nesetipp og tenker på hva som er best for helheten. Vi viser mot, mens dere viser unnvikelse og frykt. Dette blir stadig mer tydelig. Vi viser at det finnes intellektuelle og oppegående krefter blant muslimer som nekter å ta på seg offerkappen. Nå ser folk endelig at det finnes fornuftige stemmer blant innvandrere med muslimsk bakgrunn. Vet dere hva folk flest sier til meg når de leser mine tekster? «Takk og pris at noen med muslimsk bakgrunn snakker ut på denne måten, nå blir vi lettet fordi vi tenker at det finnes håp allikevel». Dette er avstigmatisering av muslimer i praksis.

10 kommentarer

AndersInge

08.06.2017 kl.15:59

Helt enig med deg.Her treffer du spikeren på hodet Shahram.

Er så lei av alle bortforklaringene/whataboutisme dei venstrevridde globalistene kommer med.

Dette er akkurat slik som dei som bortforklarer det som skjer i England med at IRA også gjorde slik.Fy faen blir så forbanna på slike utsagn.

Selv om europa har sine egne problemer innenfor sine egne grenser trenger ikke vi ikke fylle på med flere problem fra andre kulturer og bortforklaringene er bare patetiske.

Bra vi har slike stemmer som deg Shahram S. Som setter lyskasteren på tvilsome problem o.l ved islam/integrering etc. Stå på.

ingrid

08.06.2017 kl.16:46

Alltid en glede å lese dine innlegg.

Synd det er så få som gjør slik som deg.

Bajas

09.06.2017 kl.08:49

"Whatabotism" er en såpass vanlig avsporingsteknikk at det er litt rart at vi ikke har et eget ord for det i det norske språket. Usman Rana kjørte denne uredelige avsporingsteknikken for alt det er verdt for litt siden i Underhuset på Tv2 i en debatt om omskjæring da han avsporet med "Hva med operasjon av utstående ører?". Ranas "whataboutiske" påstand var da at hvis man skal kutte ut omskjæring av småbarn må man også nekte barn å bli operert for utstående ører.

Sajber

09.06.2017 kl.10:14

Innlegget some er gjengitt er jo bare en samling whataboutisne.

Eksempelvis:

Å forsvare tvangsekteskap med å peke på at et fåtall russ er blitt voldtatt i drittfylla....er bare barnslig.

Nå vet du jo at dine motdebattanter mangler argumenter og som drittunger prøver de å peke på andre for å forsvare sitt syn.

Bjørn Nilsen

09.06.2017 kl.12:52

To feil blir ikke en rett,, det er vell noe de fleste vet, leser og deler det du skriver, da det er meget treffende vær eneste gang, stå på og opplys et sovende folk.

Ubay

09.06.2017 kl.13:32

Tulling. Du vet ikke hva du skriver om engang. Stukki fra Iran, derr vil ha Kongen shahen tilbake så dere kan gå nakne rundt i tehran

Bygutt

09.06.2017 kl.14:28

Ubay.

Det er befriende å se noen tråkke så solid i salaten og understreke viktigheten av det Sharam så rettmessig skriver. Gratulerer, du får prisen som ukens mest fremtredende nyttige idiot.

Bajas

09.06.2017 kl.14:29

@Ubay:

Ditt forsøk på avsporing ved å forsøke vri fokuset i retning av Shayganis flukt fra Iran og lederskapssituasjonen i Iran er jo glimrende eksempler på nettopp "whataboutism". Innlegget hans handler om nettopp den uredelige debatt-teknikken du forsøker deg på.

Kai Inge Buseth

09.06.2017 kl.15:21

Fantastisk klarsynt innlegg. Fortsett i samme spor, selv om oppgaven med å opplyse naive nordmenn kan virke uoverkommelig og fullstendig utmattende.

Sakte, men sikkert, siger kunnskapen og logikken inn og vi blir ikke lengre så lett offer for disse debatt teknikkene.

Det er utrolig viktig med kunnskap som kan lede til et Norge med fredelig sameksistens for hele folket og etterkommerne, der mørke krefter holdes i sjakk med lover og regler utformet av kloke ledere.

NN. Unknown

09.06.2017 kl.16:29

Vet ikke hva jeg skal tro, mene om noen. For meg er alt et eneste surr. Ønsker livet hadde vært litt enklere. Kan jeg spasere i Oslo eller andre byer uten og bli drept? Hvem kan gjøre noe med min frykt?

Skriv en ny kommentar

hits