Æreskultur er skammens kultur

Det finnes mennesker i Norge som forsøker å likestille æresdrap med partnerdrap. Igjen er det angsten for fremmedfrykt som ligger bak denne bagatelliseringen. Jeg sitter med en annen overbevisning: ærlig og saklig selvkritisk refleksjon og kritikk av atferd som bryter med menneskeverdet blant innvandrere, når det kommer fra innvandrere selv, vil øke respekten for dem og minske fremmedfrykten.

Æresdrap og partnerdrap er ikke det samme

Det finnes helt klart likheter mellom disse to fenomener: æresdrap og partnerdrap. Begge handler om et drap på en man har elsket. Begge skjer i en familie, mellom to mennesker som har hatt nære relasjoner.

Forskjellen ligger i den kulturelle konteksten rundt denne hendelsen. Partnerdrap har ingen støtte i noen kultur eller subkultur eller i familien for øvrig, men æresdrap har det. Det er denne kulturelle feedbacken som kan lime en hel familie sammen for å skade en annen.

Man skal ikke undervurdere hvordan kultur rundt et menneske eller grupper av mennesker kan påvirke deres holdninger og handlinger. Kultur kan endre på det moralske kompasset på en gjennomgripende måte. For eksempel; det å ikke skade en annen, som tidligere var en etablert moralsk kode, kan endres til det motsatte via et kulturelt trykk. Nå kan det være moralsk riktig å skade, til og med drepe en person.

Omfanget er større enn det som ses og høres

Man hører om enkelte hendelser av æresvold, men omfanget er mye større enn det man tror. Spesielt hvis man anerkjenner «psykisk vold». La meg si det, som psykiater, at av og til er psykisk vold mye verre enn fysisk vold. Dette har mange pasienter fortalt meg. Psykisk vold kan vare lenge, går under huden, smitter selvfølelsen og ødelegge hele fremtiden. Det finnes mange mennesker som blir ofre for æreskultur, ikke bare jenter, men også gutter. Ikke én gang, men hele tiden. Æresvold er rett og slett en tragedie for alle som er involverte, men har også en skadelig effekt på samfunnet. Den hindrer barn i å utvikle seg i det norske samfunnet, tar fra dem mange muligheter og av og til skader deres selvfølelse for livet. 

Skammen ligger bak

Det som er den virkelige drivkraften til æresvold er skammen, en skam som bekreftes av en patriarkalsk kultur. Skam er en kraftig affekt og kan ofte føre til at den som bærer den blir helt desperat, så desperat at man velger å eliminere den som oppfattes som kilden til skammen. Til og med kjærligheten til sitt eget barn klarer ikke alltid å stå imot skammens krav. Hvorfor skal foreldre eller søsken kjenne på en så sterk skam? Jeg tror svaret ligger i det synet foreldre utvikler i en patriarkalsk struktur ovenfor deres barn. Barn er ikke frie individer, de er familiens eiendom. De skal formes på en bestemt måte, følge bestemte regler og adlyde foreldrenes ordre. Seksualiteten er den mest utfordrende delen for foreldrene. Freud lærte oss hvor relevant seksualiteten er i hverdagslivet og hvor farlig vi opplever seksualiteten som kommer ofte i konflikt med samfunnets/kulturens krav. Seksualiteten må kontrolleres og ledes i en bestemt retning, gjerne den som bestemmes av familiens overhode. Heldigvis, klarer mange innvandrere som har vokst opp med et slik tenkesett å riste fra seg denne skamkulturen, men det finnes noen som ikke klarer det. Når de ikke lenger klarer å holde styr på barnas atferd, spesielt deres seksuelle og erotiske utforskning, blir disse familiemedlemmene overveldet av skammen. Deres løsning for denne situasjon er æresvold i forskjellige former, psykisk eller fysisk.

Æresvold må anerkjennes som et eget fenomen

Det er en urett mot ofrene til æreskultur å ikke anerkjenne denne formen for vold. Jeg oppfordrer spesielt politikere til å våge å snakke imot en slik ukultur. Spesielt de samfunnsdebattanter som for enhver pris vil vise at æresvold og partnervold er det samme burde åpne sine øyne. De som har vært ofre for æresvold burde få mye mer støtte og psykologisk oppfølging. Alt som styrker skamkulturen må nedkjempes og politisk korrekthet eller frykt for rasisme skal ikke hindre oss i å ta opp kampen mot en slik ukultur.

14 kommentarer

Judas Iscaroit

15.09.2017 kl.07:40

Fremmedfrykten? Nei. Det er at man ikke ønsker å importere mentalt forstyrrende mennesker. Bare fordi korrupte politikere, byråkrater, media og NGOer sier at det er synd på dem. Men har tatt dem inn kun for profitt og ønske å ødelegge sitt land for å blidgjøre sine herrer.

Multikulturen må fjernes fordi den er dødfødt. Den er en løgn og satt i gang av gale pengegriske og grådige globalister.

Les Barcelona avtalen fra 1995. Men også "Mangfold eller enfold? - Veiviser for journalistisk arbeid i det flerkulturelle Norge (1997)" skrevet Norsk Journalistlag som gir mer og mindre rettlinjer for hvordan journalister skal dekke over kriminalitet utført av de multikulturelle.

john-kyrre fjeldvik

15.09.2017 kl.07:55

En viktig artikkel. Måtte den bare nå fram til politikere, samfunnsdebattanter og journalister. Men frykten for å trå utenfor den grense de selv setter for hva som kan støte mennesker med en annen (u)kultur, overskygger visst alt. Norges største avis har flere ganger hatt omfattende fokus på partnerdrap, der det fremgår at en rekke ofre/gjerningspersoner er mennesker med fremmed opprinnelse, uten at spørsmålet om det er begått æresdrap med en dypere form for "røtter" (og mulig aksept i familie/miljø) vies noen tanke. Fokuset ender faktisk med at det er noe galt med menn, og dette gripes begjærlig tak i i samfunnsdebatten.

Shaygani peker også på psykisk vold. Dette rammer utvilsomt mange, både barn og voksne, men samfunnet griper først inn dersom overgrepene blir fysiske.

Psykisk vold utøves av både kvinner og menn mot sin partner. De siste årene er det kommet en rekke historier om hvordan kvinner behandler menn på grusomste måte, men i enda større grad enn når det gjelder fysiske overgrep mot menn, får dette så godt som ingen oppmerksomhet. Menn skal tåle, men løfter de selv stemmen, for ikke å snakke om hånden, får de hele samfunnet mot seg. Det er faktisk tilstrekkelig med en påstand.

Psykisk og fysisk vold er selvsagt helt forkastelig, uansett hvem det rammer, og hvem som utøver overgrepene. Derfor er atikler som Shayganis så viktig å reflektere over.

ingrid

15.09.2017 kl.09:32

Som alltid veldig velskrevet og oppklarende. Men hva mener du, Shayganis, hva skal gjøres ? Hvordan kan man

klare å stoppe dette. Hvis religionen går så langt at

man prøver å drepe sin egen datter, da må noe være

veldig feil. Er det uvitenhet dette gjelder ? Jeg tror

også på at dette går mye dypere enn de fleste av oss

aner. Dette er som et overgrep mot unge jenter og gutter

Skammen er større en kjærligheten til barna.

Våre politikere er feige, men nå MÅ de ta til orde,

hvis de tør. Å feie alt under teppet gjør ingenting

bedre, heller motsatt. Det må bli mye strengere regler

i henhold til forskjellsbehandling jenter/gutter.

Norge har likestilling, som også gjelder for muslimske

jenter og gutter. Tenk for et liv disse lever, som en

fange i sitt eget hjem. Og dette skjer med så mange.

Det er helt forferdelig for alle disse som må leve slik.

Men hva kan gjøres med denne æreskulturen ? Noe som

sitter så dypt vil nesten være umulig å fjerne.

Antizombie

15.09.2017 kl.16:05

Fremmedfrykt er feil ord. Det insinuerer at man ikke vet hvilken kultur som importeres. Men det er godt kjent nå, så bruk et annet ord. "Ukulturmotstand" hadde vært mer beskrivende.

Arne Leif Hofgaard

15.09.2017 kl.17:41

Det finnes ingen "ære" hos muslimer, kun indoktrinert religiøs galskap. Muslimer, med noen få modige og sterke unntak, er religiøst indoktrinert og uløselig fanget i Islam, koranen, Muhammed, ayatollaer, sharia og imamer, klan, folk, slekt venner og familie hvor livet ved minste avvik blir straffes med døden.

Det er ikke til å forundres over at den "muslimske verden" er mest tilbakestående, dårligst utdannede, fattig ste, mest hjelpeløse og minst framgangsrike del av jordens befolkninger, dette til trods for stor mineral-rikdom og gode muligheter til store avlinger av planter og dyr.

gjest

15.09.2017 kl.17:50

Effektene og egenskapene til "æresvold" er korrekte, konklusjonen er derimot helt feil:

"Det er en urett mot ofrene til æreskultur å ikke anerkjenne denne formen for vold. Jeg oppfordrer spesielt politikere til å våge å snakke imot en slik ukultur."

For det aller første så bør du som voksent menneske i et demokratisk og fritt samfunn skjønne at ALT (eller godt over 90% i alle fall) av kultur i samfunnet skapes av samfunnet. Politikere har fint lite med musikk, intime forhold, bildende kunst eller folks manvaner å gjøre dermed blir det både feil å forvente at de skal gjøre noe som helst med kultur/ukultur samtidig så er det helt feil at politikere skal fortelle samfunnet hva slags kultur de bør ha eller ei.

For det andre så er ÅRSAKEN til denne problemstillingen oftest arkaiske kulturelle artifakter som landets nyetablerte borgere tar med seg fra sitt gamle hjemland. At de velger å bo i kulturelle og etniske enklaver, at de ikke skjønner at det norske samfunnet er mye, mye mer enn NAV og familiegjenforening er strengt sagt deres problem. Vi lever heldigvis ikke i diktatur, dermed finnes det ingen "tankepoliti" som sjekker om de har fått med seg at æresdrap eller andre religiøst/kulturelt motiverte overgrep er ulovlige... dette og andre ting er liksom noe de burde selv tatt "bryen" med å lære seg.

Og når det er sagt: lære seg dette eller reise ut av landet, for hvis de ikke fatter og begriper at vold i HVILKET SOM HELST SAMMENHENG er ikke akseptabelt så bør de selv egentlig ikke aksepteres i samfunnet heller.

Til slutt så vil jeg spille litt Captain Obvious siden du "liksom naivt" forventer at politikere skal løse dette: du vet like godt at diverse "antirasister", "kontrollorganer for politisk korrekthet" og ikke minst visse religiøse samfunn har tvunget politikere til å gå en 100-meters avstand fra alt som heter fremmedkultur og/eller religion og problemene dette fører til. Du vet like godt at for ikke lenge siden så ble en debatt om lemlesting av spedbarn (aka omskjæring hos muslimer, jøder mm.) faktisk talt kvelt av nettopp disse religiøse gruppene som omtrent sa at dette er enten "islamofobi" eller "skal føre til en ny Holocaust". Så når politikere er såpass jagd inn i et hjørne at de kan ikke styre unna religiøse fanatikere med saks fra smågutter og deres edle deler så bør du neppe forvente at de skal gripe inn her på noe som helst måte.

Dessverre er det situasjonen de jour, men "heldigvis" ikke fullt så galt som i Sverige.

Jeg som er innvandrer selv anbefaler deg Shahram å rette kritikken der den hører til: i moskeene, i schul, i diverse kulturelle organisasjoner. For hvis de fortsetter med dette så er sluttresultatet en regresjon til nettopp slike tilstander som disse menneskene selv flyktet fra til å begynne med.

Birgitte

15.09.2017 kl.18:23

Nei, men begge typene av drap faller under begrepet "vold i nære relasjoner.

Det er ikke bare ofrene for æresvold som ikke blir sett. Familievold har alltid vært ett tabubelagt og skambelagt emne i dette landet. Det er heldigvis i ferd med å snu seg til mer åpenhet

http://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/31518

Roald

15.09.2017 kl.19:39

Dette var et innlegg vi ikke kan få for mange av, vi vet dessverre for lite om det.

Birgitte

15.09.2017 kl.19:47

Jeg håper du oppgraderer kunnskapene dine om hvordan det egentlig fungerer for voldsutsatte, for jeg får ett inntrykk at du tror andre får så mye mer hjelp. Det stemmer ikke.

Norge har ett hinsidigs dårlig hjelpetilbud uansett bakgrunn, kultur og hudfarge .

Det du registerer som ikke bra nå, gjelder faktisk over hele linjen .

Inger Sethre

17.09.2017 kl.00:23

Hva er så årsaken til denne "skammen" som muslimer sliter med? Den er jo ikke biologisk? Religiøst eller kulturelt eller begge deler? Æresdrap har jo hatt mange forskjellige forklaringer opp gjennom historien. Men hva er forklaringen på disse æresdrapene i dag?

Martin A. Engeset

17.09.2017 kl.09:17

Kva som er klart, er at denne forma for "æres"kode i hovedsak er å finna i muhammedanske (det rette namnet i og med det beviseleg er feil at Koranen kjem frå ein gud - sjå td. www.1000mistakes.com, "The 13 Proofs", "Muhammad Lying in the Quran", Amazon) kulturar, og må dermed ha samanhang med religionen.

Det heile kan botna i Koranen si klare lære om at drap er ein grei måte å vinna fram på - cfr. td. "Verses of War in the Quran" og relevante delar av moralkoda ein finn i Koranen. Leiinga fram til ei slik avgjerd kan ligga i Koranen si klare melding om at kvinner er underlagde menn, og reaksjonane når kvinner vil frigjera seg frå dette, eller frå andre moralreglar basert på religiøst påverka idear. Det siste kan og gjelda reaksjonar mot menn som bryt tradisjonar eller moralkoder - som båe kan vera forkvakla av oldtidstradisjonar Islam tok over og/eller av religionen.

Det heile er ekstra umoralsk i og med som sagt det er klare og sterke prov for at det ikkje er sant at Koranen ikkje er ein gud sine ord, og altså Islam ei oppdikta "religion" - ei overtru.

Martin A. Engeset

17.09.2017 kl.09:24

Det vart eit "ikkje" for mykje i siste setninga i innlegget mitt. Retting:

Det er ikkje sant at Koranen er orda til ein gud (td. er det alt for mange faktafeil, andre feil, sjølvmotseiingar, uklare punkt, etc. i Koranen - ingen gud gjer hundrevis og fleire feil i si heilage bok). Altså er Koranen ei oppdikta bok og Islam ein oppdikta "religion" - ei heiden overtru.

Heman

17.09.2017 kl.14:03

Og jihad. Og kvinne- og menneskesynet mange har med seg. Og burka og nikab. Og for mange også hijab. Og voldtekt, som later til å være nærmest kulturell i noen muslimske land. Viktig at dere muslimer selv setter dette på dagsordenen for ellers kan rasismen konsumerere oss

tta

18.09.2017 kl.00:11

Igjen er det angsten for fremmedfrykt som ligger bak denne bagatelliseringen sier du, og det kan nok stemme for mange men ikke se bort i fra at det er en del folk som ikke evner å se forskjellen.

Skriv en ny kommentar

hits