hits

En drm

Jeg drmte i natt om barndomshjemmet mitt.

Fra et psykoanalytisk ststed handler drmmen om bringe tilbake de signifikante knutepunktene i vr historie. Disse knutepunktene er ofte dypt begravd i vr ubevissthet, men drmmen bringer dem opp, gjr oss oppmerksomme p dem.

Blindgaten

I drmmen befant jeg meg i en blindgate der jeg som ungdom vanket sammen med mine venner. I denne gaten spilte jeg og vennene mine gatefotball, skjulte oss fra moralpolitiet, snakket om heavy metal, flrtet med jentene og drmte om fremtiden. Denne blindgaten var som en oase, midt i den hektiske storbyen Teheran, en by preget av krigen, nattlige flyangrep, konomisk utrygghet og sosial uro. 

I drmmen gikk jeg spent mot blindgaten og der fant jeg mine ungdomsvenner, alle sammen, de holdt p spille gatefotball. Akkurat som i gamle dager. Jeg var s god i gatefotball! Jeg gikk bort til dem, skrek av glede og sa: Hei, s godt se dere! La oss spille!

De stoppet spillet, s p meg, med forvirrede blikk. Jeg forstod at de ikke kjente meg igjen. Jeg ble fortvilet og ropte: Hallo! Det er meg, Shahram. Jeg er tilbake, fra Norge. De ignorerte meg. Jeg forskte f kontakt, mange ganger, men til ingen nytte. De bare fortsatte spille.

Scenen i drmmen skifter. Jeg gr mot barndomshjemmet mitt og vet at moren min er der. Jeg ringer p, moren min pner dren, smiler til meg. Jeg skriker av glede, sier: Mor, jeg trodde du var dd, men du er her. Jeg lper inn i stua, alt er som det var; TVen og videospilleren, sofaen, bildene, akkurat som fr. Moren min kommer med et glass saft, min favorittsaft (kirsebrsaft). Jeg tar glasset og drikker, men saften smaker ingenting. Jeg kjenner p sofaen, ser p veggene, plutselig innser jeg at dette rommet er laget av papp. Det er ingenting som er ekte. Jeg blir redd, lurer p om personen som sitter foran meg er min mor? S vkner jeg i panikk.

Nr det kjente blir til det ukjente og det ukjente blir kjent

Hva gjr det med oss nr det som var kjent og trygt en gang forandrer seg til noe som er ukjent.

Dette er noe en innvandrer opplever i forhold til sitt hjemland. Etter en stund i eksil, etter en tid, nr kontakten med hjemlandet blir mindre, blir det som var hjemme og kjent til noe med ukjente kvaliteter. Som innvandrer har man ikke lenger den nrheten til hjemmet eller hjemlandet. Bde innvandreren og hjemlandet forandrer seg, de vokser fra hverandre.

Man sitter til slutt med en flelse av bde kjenne og ikke kjenne hjemmet sitt, slik drmmen min antyder. Det samme gjelder det nye landet man flytter til. Man begynner bli bedre og bedre kjent i det nye landet, men det tar lang tid fr man er godt kjent og fler seg trygg i Norge. Det nye landet har derfor en blandet kvalitet av bde vre kjent og ukjent samtidig, i mange r.

En innvandrer vil faktisk komme i en posisjon der bde hjemlandet og Norge har en blandet kvalitet av vre kjente og ukjente SAMTIDIG.

Integrering handler om mot

I en slik situasjon kan en eksistensiell angst utvikle seg. Det hre til en kultur, et sted eller en gruppe, kan vre livreddende p et psykologisk plan. Man kan forestille seg hvor strevsomt det kan vre for innvandreren leve mellom to kulturer som ikke er helt kjente eller trygge. I en slik situasjon kan man bli fristet til trekke seg ut av det nye (Norge for eksempel) og lage seg noe som ligner p det gamle. I en slik situasjon kan den nye kulturen oppleves som en trussel. Man kan miste nysgjerrigheten og undringen mot det ukjente. Det som arbeider imot integrering er angst. Angst for miste seg selv, angst for det ukjente, angst for ikke f det til, angst for ikke bli godtatt, angst for miste det som var og angst for svikte de som har forventninger til deg. Integrering handler om en bevegelse mot det ukjente, bevissthet rundt tapet av det som engang var kjent, anerkjennelse av sorgen ved miste og gleden til oppdage det nye. Integrering handler om mot til bevege seg mot det ukjente til tross for en angst som inviterer til snu. 

4 kommentarer
Morten Archer

Morten Archer

Meget bra, Shahram Shaygani. Takk for at du gir oss denne personlige fortellingen, som kan lre oss noe om hvorfor integrering ikke alltid gr p sinner. Det er ikke bare er si til innvandrerne at "de m ville det selv". For dem kan det vre en skremmende reise.

Siamak Yazdankhah

Siamak Yazdankhah

Veldig bra og enkel analyse, selv om temaet er komplisert.

Afsoon Eshghipour

Afsoon Eshghipour

Meget bra skrevet. Fles om noen endelig har ftt take i flelser og tanker og satt ord p dem. Bra jobbet Shahram!

Finnes det ikke flere svar p en sak ? Hvis jeg av tvang eller nd mtte bosette meg i et land med en helt annen kultur og religion,ville jeg ogs ftt angst. Sett fra en annen side,s plikter man respektere det landets skikker man velger bosette seg i. Det er ogs slik at foreldrene til mange barn av innvandrere, sparker benene under sine barn, ved at de ikke tillater barna integrere seg. Hvordan skal et barn f tilhrighet hvis det fra hjemmets side fr hre at landets befolkning har en lav moral og at de er vantro ?

Hva forteller dette om foreldrene, som velger oppholde seg i et land med mennesker de forakter? Hvem er disse med lav moral, fra hvilket samfunnslag i Norge finnes disse? Er det lav moral hjelpe mennesker i nd ? Sparker man den som gir barna dine mat ? OG med hvilken rett kan man si at en annens tro er vantro ? Det er frekt og respektlst hevde noe slikt, i beste fall er man dum ! Jeg synes at det beste er hjelpe folk i deres egen kultur og religise ststed. Velger man som forelder bli i ett land med et annet styre, kultur og tankesett, s m man ta flgene og ikke delegge mulighetene deres eget barn har til klare seg.

Sett fra en annen side : Hva tenker en innvandrer/flyktning om hvordan du ville nsket at en som innvandret til ditt land skulle oppfre seg ? Er det ok kalle dere for vantro ? Si at dere har drlig moral ?

Skriv en ny kommentar