hits

Kan vi stoppe polariseringen?

I etterkant av HRS prosjektet om fotografering av det endrede gatebildet i Norge, oppstod opphetet debatt. Det er ikke lett si om dette forslaget trigget en allerede sterkt polarisert debatt eller forverret den. Sprsmlet jeg nsker reflektere over her er; hvordan kan vi motarbeide denne polariseringen?

Hvem polariserer?

Vi m frst og fremst erkjenne at alle som kaster seg inn i debatten om innvandring/islam kan bde bli sterkt preget av polariseringen og bidra til den. Det er rett og slett ikke tilstrekkelig anklage de andre for polariseringen, man m erkjenne sin egen rolle i dette ogs. En bevisstgjring er kanskje smertefull, men vil bane veien for et bedre debattklima.

Hvorfor polariserer vi?

Nr vi har dannet oss en mening om en sak, liker vi (ofte ubevisst) f bekreftet at vi har rett. Derfor sker vi oss til nyheter, grupper og forskning som sttter og forsterker vre overbevisninger. Vi sker oss (ogs ubevisst) vekk fra miljer eller kunnskap som avkrefter eller utfordrer vre overbevisninger. P denne mten bidrar vi til utvikling av lukkede miljer som er selvbekreftende. Spesielt i saker der sterke flelser er involvert, blir denne prosessen betydelig forsterket. Innvandring/islam vekker penbart mye flelser hos folk. Hvis noen spr meg hva den dominerende flelsen i denne debatten er, vil mitt svar bli: frykt. Vi skal ikke se bort ifra at noe i vr personlige historie eller erfaring i livet bidrar til at en sak utlser sterke flelser. Disse personlige punkter kan vre svrt flelsesladde og trigges frem i debatten om innvandring/islam.

Gruppelojalitet

I et slikt lukket milj, utvikler det seg ogs en gruppelojalitet. Personer som har funnet sammen og kjemper for sin hjertesak, fler seg forpliktet til fortsette med dette. Gruppelojaliteten kan bli s sterk, at den kan hindre dem i uttrykke seg kritisk til holdninger som har oppsttt i gruppen. De moralske kodene kan skifte karakter. For eksempel: det som var moralsk riktig for personen fr hun ble fanget i gruppelojaliteten, var vre trofast til ytringsfriheten. Men n er det moralsk riktige sttte sin gruppe uansett hva.

Brudd p dialogen

En alvorlig konsekvens av dette, er at de som er uenige mister kontaktflaten mellom seg. Vi vet at grunnlaget for vitenskapelig utvikling er utveksling av motstridende ider og tanker og en kritisk holdning til sannheter. Men n, istedenfor en dynamisk dialog utvikles det harde fronter. Istedenfor en lyttende holdning til meningsmotstander, kan man bli mer opptatt av forsvare sine egne meninger eller ta motstanderen. I de ytterste tilfeller, kan meningsmotstandere oppleve hverandre som fiender, strippe hverandre for menneskelige kvaliteter og g til personangrep.

redusere polariseringen er vrt ansvar

Sokrates mente at den eneste mten komme frem til innsikt i filosofiske sprsml p, er gjennom samtalen, en pen og selvkritisk dialog.

Ansvaret ligger p hver og en av oss som skriver og deltar i debatter. Vi kan kanskje starte med tenke at sannhet i slike saker kan hverken eies eller spikres fast. Vi kan ogs minne hverandre om at ingen har 100% rett og ingen tar 100% feil. Men det aller viktigste er anstrenge seg, bde intellektuelt, men ogs emosjonelt, for lytte til hverandre. Nr vi begynner bli mer opptatt av hvem som sier eller skriver hva eller p hvilken nettside/avis det er publisert, enn av hva det er som sies eller skrives, stenger vi muligheten for det som Sokrates anbefaler: En pen og selvkritisk samtale.  

7 kommentarer

Polariseringen og negative reaksjoner i denne sammenheng, oppstr ved masse inn vandring og at mottaksapparatet ikke klarer gjre jobben sin. Muslimer fra Somalia som kommer fra et land uten en stat som tar vare p sine innbyggere fra vuggen til graven har selvflgelig ingen kunnskap om hvordan vre lover og bestemmelser fungerer. De har islamisme og sharialover i kofferten. I kroner og re lever de et luksusliv p trygd i forhold til livet i Somalia. Der de etter norske forhold er fattige blant andre fattige. Nr de kommer til et fremmed land mter de ofte mennesker som ikke har respekt for dem. Mottaks apparatet bruker "stakkars dere kortet" i de frste rene fr det gr i glemme boken. De som kommer til landet m f innprentet at de m klare seg selv og at konomisk sttte blir gitt p samme vilkr som til nordmenn flest. Det forutsetter ogs at de m bidra til fellesskapet. Samtidig , br de f anledning til returnere til hjemlandet nr forholdene tillater dette.

Irene Myrbostad

Irene Myrbostad

Du skriver som vanlig gjennomtenkt og lsningsorientert. Men "frykt" er et sterkt ord. Jeg tror "bekymring" er langt mer konsist for hva som rrer seg i den norske folkesjela n, og mer relevant bruke i denne debatten. Faktisk tror jeg at den heftige bruken av begrepet frykt i seg selv virker polaritetsfremmende. Selv bekymrer jeg meg blant annet for muligheten av at f.eks. sharia blir lokalt innfrt enkelte steder i Norge etterhvert, slik som i England, slik at det mye omtalte parallellsamfunnet dermed blir en udiskutabel realitet.

Jeg leser alltid det du skriver med stor interesse.

Men, det du skriver om her, kunne du ikke like godt sende det til Stortinget? Beskrivelsen passer jo godt p norsk partipolitikk.

Bra innlegg, mye relevant for en interessant og opplysende meningsutveksling. Det du skriver om gruppelojalitet er jo spesielt int. i forhold til innvandring. Moskeer og muslimer lever jo ofte i sine lukkede milj.

Nr det gjelder integrering er det som oftest vinklet som om det er et ansvar som hviler tyngst p nordmenn. Det er jo vel s viktig hva innvandrere bidrar med selv, samtidig m vi ikke ta inn flere enn vi greier hjelpe her hjemme.

I s mte er jo skalte sekulre muslimer og kritiske rster srdeles viktig. Derfor er du shamhar og andre forbilder viktig for skape et trygt, inkluderende, og fungerende samfunn.

trondheimshuldra

trondheimshuldra

Dette handler ikke om rett eller galt. Innsikt er ikke noe poeng her. Dette handler om at det finnes forskjellige verdisett. Mainstream islam nekter for eksempel kvinner gifte seg med ikke-troende. All verdens innsikt kommer ikke til gjre dette til noe sekulre nordmenn synes er ok fr flere og flere tilhengere i norge.

Er det mange muslimer som leser nettavisen? Eller er det igjen muslimer som ber oss vantro oppfre oss? Hvem snakker du egentlig til?? Og du snakker om polarisering.. Er det mulig bli mer manipulerende. Har aldri hrt muslimer si at de er lik oss, eller det er de jo selvsagt ikke, for ellers hadde de aldri vrt muslimer. S muslimer mener da at vi vantro skal fye oss etter de. Det er jo klin umulig at vi forenes og at vi kan omtales som en gruppe!

Morten Archer

Morten Archer

Flott skrevet, Shahram Shaygani. Nr du bruker din fagkunnskap om vre hoder og hjerter p innvandringssprsmlet er du en av de beste stemmene i debatten.

Jeg vil oppfordre folk til beske nettsteder/ekko-kamre til sine motstandere og komme med saklige, gjerne faktabaserte, innlegg der. Det er f.eks. lett motsi pstander som gr p at "alle" i en gruppe er snn eller slik. Men husk avst fra personkarakteristikker. Det gir deg ogs innsikt i hvordan dine motstandere tenker og fler. Nelson Mandela sa at for vinne kampen m du kjenne din motstander.

Skriv en ny kommentar