Kan vi stoppe polariseringen?

I etterkant av HRS prosjektet om fotografering av det endrede gatebildet i Norge, oppstod opphetet debatt. Det er ikke lett å si om dette forslaget trigget en allerede sterkt polarisert debatt eller forverret den. Spørsmålet jeg ønsker å reflektere over her er; hvordan kan vi motarbeide denne polariseringen?

Hvem polariserer?

Vi må først og fremst erkjenne at alle som kaster seg inn i debatten om innvandring/islam kan både bli sterkt preget av polariseringen og bidra til den. Det er rett og slett ikke tilstrekkelig å anklage «de andre» for polariseringen, man må erkjenne sin egen rolle i dette også. En bevisstgjøring er kanskje smertefull, men vil bane veien for et bedre debattklima.

Hvorfor polariserer vi?

Når vi har dannet oss en mening om en sak, liker vi (ofte ubevisst) å få bekreftet at vi har rett. Derfor søker vi oss til nyheter, grupper og forskning som støtter og forsterker våre overbevisninger. Vi søker oss (også ubevisst) vekk fra miljøer eller kunnskap som avkrefter eller utfordrer våre overbevisninger. På denne måten bidrar vi til utvikling av lukkede miljøer som er selvbekreftende. Spesielt i saker der sterke følelser er involvert, blir denne prosessen betydelig forsterket. Innvandring/islam vekker åpenbart mye følelser hos folk. Hvis noen spør meg hva den dominerende følelsen i denne debatten er, vil mitt svar bli: frykt. Vi skal ikke se bort ifra at noe i vår personlige historie eller erfaring i livet bidrar til at en sak utløser sterke følelser. Disse personlige punkter kan være svært følelsesladde og trigges frem i debatten om innvandring/islam.

Gruppelojalitet

I et slikt lukket miljø, utvikler det seg også en gruppelojalitet. Personer som har funnet sammen og kjemper for sin hjertesak, føler seg forpliktet til å fortsette med dette. Gruppelojaliteten kan bli så sterk, at den kan hindre dem i å uttrykke seg kritisk til holdninger som har oppstått i gruppen. De moralske kodene kan skifte karakter. For eksempel: det som var moralsk riktig for personen før hun ble fanget i gruppelojaliteten, var å være trofast til ytringsfriheten. Men nå er det moralsk riktige å støtte sin gruppe uansett hva.

Brudd på dialogen

En alvorlig konsekvens av dette, er at de som er uenige mister kontaktflaten mellom seg. Vi vet at grunnlaget for vitenskapelig utvikling er utveksling av motstridende idéer og tanker og en kritisk holdning til «sannheter». Men nå, istedenfor en dynamisk dialog utvikles det harde fronter. Istedenfor en lyttende holdning til meningsmotstander, kan man bli mer opptatt av å forsvare sine egne meninger eller «ta» motstanderen. I de ytterste tilfeller, kan meningsmotstandere oppleve hverandre som fiender, strippe hverandre for menneskelige kvaliteter og gå til personangrep.

Å redusere polariseringen er vårt ansvar

Sokrates mente at den eneste måten å komme frem til innsikt i filosofiske spørsmål på, er gjennom samtalen, en åpen og selvkritisk dialog.

Ansvaret ligger på hver og en av oss som skriver og deltar i debatter. Vi kan kanskje starte med å tenke at sannhet i slike saker kan hverken eies eller spikres fast. Vi kan også minne hverandre om at ingen har 100% rett og ingen tar 100% feil. Men det aller viktigste er å anstrenge seg, både intellektuelt, men også emosjonelt, for å lytte til hverandre. Når vi begynner å bli mer opptatt av hvem som sier eller skriver hva eller på hvilken nettside/avis det er publisert, enn av hva det er som sies eller skrives, stenger vi muligheten for det som Sokrates anbefaler: En åpen og selvkritisk samtale.  

7 kommentarer

Arne

17.10.2017 kl.13:42

Polariseringen og negative reaksjoner i denne sammenheng, oppstår ved masse inn vandring og at mottaksapparatet ikke klarer å gjøre jobben sin. Muslimer fra Somalia som kommer fra et land uten en stat som tar vare på sine innbyggere fra vuggen til graven har selvfølgelig ingen kunnskap om hvordan våre lover og bestemmelser fungerer. De har islamisme og sharialover i kofferten. I kroner og øre lever de et luksusliv på trygd i forhold til livet i Somalia. Der de etter norske forhold er fattige blant andre fattige. Når de kommer til et fremmed land møter de ofte mennesker som ikke har respekt for dem. Mottaks apparatet bruker "stakkars dere kortet" i de første årene før det går i glemme boken. De som kommer til landet må få innprentet at de må klare seg selv og at økonomisk støtte blir gitt på samme vilkår som til nordmenn flest. Det forutsetter også at de må bidra til fellesskapet. Samtidig , bør de få anledning til å returnere til hjemlandet når forholdene tillater dette.

Irene Myrbostad

17.10.2017 kl.13:58

Du skriver som vanlig gjennomtenkt og løsningsorientert. Men "frykt" er et sterkt ord. Jeg tror "bekymring" er langt mer konsist for hva som rører seg i den norske folkesjela nå, og mer relevant å bruke i denne debatten. Faktisk tror jeg at den heftige bruken av begrepet frykt i seg selv virker polaritetsfremmende. Selv bekymrer jeg meg blant annet for muligheten av at f.eks. sharia blir lokalt innført enkelte steder i Norge etterhvert, slik som i England, slik at det mye omtalte parallellsamfunnet dermed blir en udiskutabel realitet.

Ole Molvær

17.10.2017 kl.15:43

Jeg leser alltid det du skriver med stor interesse.

Men, det du skriver om her, kunne du ikke like godt sende det til Stortinget? Beskrivelsen passer jo godt på norsk partipolitikk.

Enig

17.10.2017 kl.15:56

Bra innlegg, mye relevant for en interessant og opplysende meningsutveksling. Det du skriver om gruppelojalitet er jo spesielt int. i forhold til innvandring. Moskeer og muslimer lever jo ofte i sine lukkede miljø.

Når det gjelder integrering er det som oftest vinklet som om det er et ansvar som hviler tyngst på nordmenn. Det er jo vel så viktig hva innvandrere bidrar med selv, samtidig må vi ikke ta inn flere enn vi greier å hjelpe her hjemme.

I så måte er jo såkalte sekulære muslimer og kritiske røster særdeles viktig. Derfor er du shamhar og andre forbilder viktig for å skape et trygt, inkluderende, og fungerende samfunn.

trondheimshuldra

17.10.2017 kl.16:48

Dette handler ikke om rett eller galt. Innsikt er ikke noe poeng her. Dette handler om at det finnes forskjellige verdisett. Mainstream islam nekter for eksempel kvinner å gifte seg med ikke-troende. All verdens innsikt kommer ikke til å gjøre dette til noe sekulære nordmenn synes er ok får flere og flere tilhengere i norge.

Laila

17.10.2017 kl.17:08

Er det mange muslimer som leser nettavisen? Eller er det igjen muslimer som ber oss vantro oppføre oss? Hvem snakker du egentlig til?? Og du snakker om polarisering.. Er det mulig å bli mer manipulerende. Har aldri hørt muslimer si at de er lik oss, eller det er de jo selvsagt ikke, for ellers hadde de aldri vært muslimer. Så muslimer mener da at vi vantro skal føye oss etter de. Det er jo klin umulig at vi forenes og at vi kan omtales som en gruppe!

Morten Archer

18.10.2017 kl.12:04

Flott skrevet, Shahram Shaygani. Når du bruker din fagkunnskap om våre hoder og hjerter på innvandringsspørsmålet er du en av de beste stemmene i debatten.

Jeg vil oppfordre folk til å besøke nettsteder/ekko-kamre til sine motstandere og komme med saklige, gjerne faktabaserte, innlegg der. Det er f.eks. lett å motsi påstander som går på at "alle" i en gruppe er sånn eller slik. Men husk å avstå fra personkarakteristikker. Det gir deg også innsikt i hvordan dine motstandere tenker og føler. Nelson Mandela sa at for å vinne kampen må du kjenne din motstander.

Skriv en ny kommentar

hits