hits

Ytring er viktig, men hvor ytringen skjer og hvordan den brukes er minst like viktig

Styret i SSI kom med en prinsipiell avgjrelse som har vekket harme: Styremedlemmene i SSI skal ikke publisere sine kronikker i Resett, HRS eller Document. Denne avgjrelsen er blitt kritisert av samfunnsdebattant Shurika Hansen som etterspr dialog.

Det er interessant se hvordan denne avgjrelsen tolkes frst p en feilaktig mte og deretter angripes. Styret har ikke sagt at de ikke vil ha dialog med disse mediene. Jeg som er leder for SSI er villig til mte og snakke med hvem som helst i disse mediene. Jeg tror p det Shurika Hansen etterspr; dialog.

En kronikk eller blogg som skrives av meg er et stykke intellektuelt og emosjonelt arbeid. Jeg bruker tid og energi for skrive den og selvsagt nsker jeg bidra med noe godt i debatten nr jeg skriver. Noe godt betyr ikke bare hva innholdet i disse publikasjonene er, men hvordan og til hvilket forml dette brukes til.

Jeg klarer ikke gi mine blogger til HRS, Resett og Document, fordi jeg finner tilnrmingen til disse mediene frst og fremst reduksjonistisk. Alt som er problematisk dreier seg om islam, basta. Jeg er for absolutt ytringsfrihet nr den rettes mot tanker, ider, religioner eller ideologier. S det at noen skriver noe negativt om islam gjr meg absolutt ingen ting. Men jeg mener at debatten om innvandring/integrering/identitet krever en kompleks tilnrming.

Jeg opplever ogs at tilnrmingen disse mediene har er kulturelitistisk, nasjonalromantisk, pessimistisk (ser ikke noe hp) og til dels neglisjerer psykologiske (bde p individuelt plan, men ogs kollektivt) prosesser.

Dette er min tolkning. Jeg sier ikke at jeg har rett, men kanskje disse mediene burde i det minste tenke seg om nr jeg som er en sekulr innvandrer reagerer p deres tilnrming p denne mten.

Denne tilnrmingen i beste fall virker ikke, men i verste fall skaper mer avstand og bidrar til mistenkeliggjring og polarisering.

Dessverre ser jeg at nr en av oss med innvandrerbakgrunn skriver noe kritisk om sin egen religion eller milj, blir dette brukt som vedkubber for holde slike tilnrminger i live. Dette har jeg opplevd gjennom den tiden jeg har skrevet mine blogger. Hver gang jeg skriver en blogg som kritiserer regressive religise krefter, blir jeg heiet p, men samtidig kommer en god del grumsete meldinger om muslimer og innvandrere. Nr jeg skriver noe positivt eller hpefullt om innvandrere eller muslimer, fr jeg mye hets og blir puttet i bsen muslim, islamist og fr beskjed om at jeg burde dra dit jeg kom fra.

 

Det fles som om jeg jobber mot en gruppe som kun nsker bekreftelse av sin egen overbevisning, det som bekreftes blir omfavnet med varme, det som ikke bekreftes blir spyttet p.

Jeg nsker ha en annen tilnrming. Jeg nsker holde p en mellomposisjon, se p virkeligheten som kompleks og vre i dialog, ikke minst med innvandrere. Jeg vil ikke snakke om innvandrere, men med dem. Dialogen skal selvsagt vre fri for berringsangst og rlig. Jeg vil ikke gi opp innvandrere og jeg vil ikke se p dem som bare problemer. Jeg vil at de skal fle seg verdsatt.

Jeg sier ikke at jeg har lykkes med det, men jeg drmmer om det.

Derfor, nr jeg skriver noe, er jeg ikke bare opptatt av hva jeg skriver, men ogs hvor mine blogger publiseres og hvordan de brukes.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar