hits

Sosial kontroll og æreskultur (Del I)

kommentarer 4 kommentarer

Barnet blir alltid født inn i en sosial kontekst som består av hva foreldrene og storsamfunnet forventer av henne/han. Foreldrene har ansvaret for å oppdra barnet og samfunnet kommer med det kulturelle påfyllet. På en måte kan man si at menneskebarn blir født ufrie og kjemper en uendelig kamp om sin frihet livet ut.

Det finnes en konflikt som overhodet ikke trenger å være bevisst: på den ene siden handler vårt liv om friheten til ta våre egne valg og skape vår egen identitet. På den andre siden må vi forholde oss til den sosiale konstruksjonen med alle sine påbud og forbud, forventninger og idealer som ikke er våre. 

I visse kulturer er denne sosiale konstruksjonen ganske stram og konservativ. Individets frihet blir mindre respektert. Det kollektive konsensus er mer synlig og etableres ved regulering og et kollektivt samhold. Jeg kaller disse kulturene for «pre-moderne» og dessverre praktiseres en slik kultur av en del mennesker med bakgrunn fra muslimske land.  

Barnets posisjon i en pre-moderne kultur

En av de største skilnadene mellom en kultur preget av modernitet og en pre-moderne kultur, er barnets posisjon i disse kulturene. I et moderne samfunn blir barnet sett på som et individ under utvikling med egen integritet og egne rettigheter. En god oppdragelse i et moderne samfunn er mer veiledende, enn bestemmende. Barnet ses på som et menneske som er i bevegelse (hun/han må finne ut av livet selv, gjøre seg opp egne meninger). Det tas hensyn til barnets følelsesliv og at hun/han ikke skal utsettes for psykisk eller fysisk krenkelse.

I et pre-moderne samfunn er barnet mer et objekt enn et Selv. Dette objektet eies mer eller mindre av foreldrene. Foreldrene har rett til å bestemme hvordan barnet/objektet skal bli i fremtiden. Barnet må formes og i denne utformingen kan grensen til barnets Selv krenkes hvis det er nødvendig.

Barnets seksualitet

Den seksuelle driften skaper ofte trøbbel i forhold til de rammene som sivilisasjonen setter opp for mennesket, det hevder i hvert Sigmund Freud. I følge Freud skapes et spenningsfelt mellom kravet fra seksualdriften (som vil ha tilfredstillelse) og kravet fra samfunnet. Seksualitet her skal forstås i et mye videre perspektiv enn bare den seksuelle handlingen per se. Her må man tenke at alle livsbejaende aktiviteter, alt som representerer menneskets vitalitet og ønske om utfoldelse, inkludert kroppslige uttrykk, ligger inn under seksualdriften.

Selvsagt må barnets seksualitet, som er en potent drivkraft, kontrolleres av foreldrene i et pre-moderne samfunn. Ekteskapet, som er en sosial kontrakt for å kanalisere seksualiteten til fordel for storsamfunnet, er ikke bare basert på gjensidig kjærlighet, men har økonomiske og sosiale investeringer med seg. Barn kan ikke bestemme selv hvem de vil gifte seg med; hensynet til familien eller klanen veier mye mer enn barnets eget ønske. Et ekteskap kan sikre familiens økonomi, sosiale posisjon og ære i et pre-moderne samfunn. Seksualiteten i en slik kultur kan ikke utforskes, den må temmes.

Når den pre-moderne kulturen kolliderer med den moderne

Når innvandreren som har vokst opp og internalisert en pre-moderne kultur flytter til et samfunn med moderne kultur, oppstår en konflikt.  

I en slik situasjon, kan opplevelsen av kulturforskjell bli så skremmende at innvandreren velger å trekke seg tilbake fra storsamfunnet, holde seg sammen med likesinnede og dyrke sin egen (pre-moderne) kultur. Noe av det foreldre med innvandrerbakgrunn frykter sterkest, er hva som vil skje med barnets utvikling i det nye samfunnet. Åpenbart foregår det en kulturkollisjon, der storsamfunnet blir sett på som en trussel. Barnets eventuelle bevegelse bort fra den opprinnelige kulturen må derfor innskrenkes ved hjelp av diverse metoder og taktikker. Dette er opphavet til æreskultur og sosial kontroll. En kollektiv enighet kan utvikle seg mellom individer som deler den samme pre-moderne kulturen og de kan samarbeide for å opprettholde denne kulturen. Her innhentes gjerne religiøse dogmer for å forsterke legitimiteten til en slik pre-moderne kultur. På toppen av dette utnyttes berøringsangsten og redselen for fremmedfrykt hos storsamfunnet maksimalt. Sosial kontroll og ærekultur nyter godt av postmodernismens sannhetsforvirring (alle har rett og ingen eier sannheten), misbruker religionsfriheten og får grobunn i storsamfunnet. En kombinasjon av pre-moderne kultur og redsel for fremmedfrykt opprettholder sosial kontroll og æreskultur og slik skades hundrevis av barn og ungdommer årlig i Norge.

4 kommentarer

Morten Archer

18.11.2017 kl.23:18

Ja

Morten Archer

18.11.2017 kl.23:33

Meget bra skrevet. Det neste spørsmålet blir hvordan kan vi best motarbeide en slik kultur. Vil bare tilføye at den sosiale kontrollen av seksualitet er en konsekvens av bondesamfunnet. Før menneskeheten ble bønder levde vi i grupper som jegere og sankere. De hadde få eiendeler og det var ikke viktig å vite hvem som var far til barna. De ble gjerne oppdratt av fellesskapet.

Når vi ble bønder kom også eiendomsretten. De som kontrollerte eiendommene fikk makt og rikdom. Arverett ble innført for å holde orden på hvem som skulle overta eiendommene. Da ble det avgjørende at å ha kontroll på, særlig kvinners, seksualitet.

Dette er vesentlig fordi vårt morderne samfunn er ikke et bondesamfunn. Vår velferd er basert på vår egen innsats. Arv utgjør for de fleste kun en liten del av vår materielle formue. Vi TRENGER ikke å kontrollere seksualiteten lenger.

Audun Berg

19.11.2017 kl.00:08

Godt beskrevet SS, enig med deg. Slik er det. Barneoppdragelse er ikke enkelt. Men før eller senere blir de fleste noenlunde brukbare sammfunnsborgere, uten at de har blitt torturert eller mishandlet på andre måter. Det er jo klart at de fleste foreldre vil det beste for sine barn og gjerne vil beholde verdiene i familien. Det gjelder vel stort sett over hele verden. Men denne tvangsgifte og æresdrapskulturen i islam syns jeg ikke noe særlig om. Følelser og kjærlighet er et komplisert område som du sikker kjenner til. På meg virker det som at mange har laget seg et A-4 format som de følger. Det miste avvik så er det problemer. Det virker på meg at det er slik i islam. Enda mer enn det var da jeg vokste opp i et lite miljø. Kontroll på ungene må en jo ha, men en må også ha frihet innen akseptable grenser. Etterhvert må en jo bare finne sin plass i flokken. Når en ser på naturen så er det et ganske komplisert system. Det velges etter størrelse, farger, horn, kjønnsutstyr, agressivitet, ferdigheter i dans, fineste reiret, fineste sangen, og en del andre ting. Men dette har vi som mennesker fjernet oss litt for langt fra virker det som. Eller kanskje motsatt. Vårt liv har blitt litt mer komplisert, men til slutt er det formering og overlevelse det kommer an på. Mye av det andre er stort sett bare tull og tøys.

For at det skal bli noen kontakt så er det visse ting som må stemme. Slik er det bare. Om ikke motparten er attraktiv så mister en jo lysten eller en får ikke lyst og da er det jo håpløst. Ordentlig nedtur. Mange har angret på at de lot lysten ta overhånd for en liten stund. Men at foreldrene alltid vet best er ikke sikkert. Jeg tar det som en fornærmelse at jeg ikke kan ha en høflig og vennelig samtale med hvemsomhelst. Jeg har møtt mange rundt om i verden som viste meg tillit og vennelighet uten for mange problemer. At muslimene som har kommet til Norge konstruerer problemer og distanserer seg fra samfunnet og oss stort sett normale mennesker er en skam og en fornærmelse. Hvorfor flyktet de hit da? Kun på grunn av Nav? Vi har et av de beste samfunn som finnes og likevel så er det ikke godt nok for muslimene? Neivel, så reis et annet sted. SS synes å forstå det der. Og han lever godt i Norge sier han. Takk for det. Men hva med resten av disse inntrengerne? Hvorfor vil de beholde den kulturen som gjorde at de måtte flykte? Og hvorfor skal ikke ungdommen få treffes? Er det kun jentene som er familiens ære. Og de skal være forbeholdt sine egne? Nei det der virker ikke. Den sosiale vanvittighets kontrollen må vekk. Hvorfor kommer disse folkene hit når de ikke liker vår kultur? Alle må tilpasse seg kulturen og lover og regler om en vil ha et anstendig liv. Det må da selv muslimer fatte. Men denne æres kulturen passer ikke oss. Det blir for brutalt og usmakelig. Isteden for å ha en steihard kontroll på jentene så bør disse kretsene ta tak i macho kulturen blandt guttene sine og lære disse opp til å respektere andre som mennesker også. Der har muslimene en lang vei å gå. Som en høyt utdannet og intelligent mann så skjønner du det der SS. Start reformeringen.

07.12.2017 kl.04:56

Interessant innfallsvinkel -og gode kommentarar.

Skriv en ny kommentar