hits

januar 2017

Nr narsissisten fr makt

 

Nr narsissisten fr makt

Denne kronikken dedikeres til det amerikanske folket

Carravaggio (1571-1610) malte Narcissus p slutten av 1500-tallet. Bildet viser den greske guden, Narcissus, som sitter og ser p sitt speilbilde i vannet. Legg merke til at Narcissus sammen med sitt speilbilde danner en lukket sirkel. Denne sirkelen lukker Narcissus inn i en narsissistisk tilstand.

 


 

Narsissistisk personlighet
Narsissist termen kom fra gresk mytologi og fikk etter hvert innpass i psykiatrien og psykologien og videre i folkesprket. I allmenheten refererer narsissist til en person som er opptatt av f makt og oppmerksomhet. I psykiatrien handler narsissisme om en personlighetsforstyrrelse. Personlighet handler om den vedvarende vremten en har, den kognitive og relasjonelle stilen, selvbilde, mten en takler stress eller vanskelige flelser p. Nr denne vremten blir problematisk, skaper forstyrrelser i den sosiale fungeringen, eller i verste fall blir skadelig for andre, snakker vi, i psykiatrien, om narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

Psykoanalytisk forstelse av narsissisme
I den psykoanalytiske modellen handler narsissistiske forstyrrelser om en mennesketragedie. Bak den grandiose, potente og allmektige formen, befinner seg en liten, hjelpels og krenket person. Narsissisten fremstiller seg som mektig og potent, men hvis man virkelig gr inn i narsissistens livshistorie, finner man et barn som ikke har opplevd anerkjennelse, bekreftelse, god nok emosjonell respons. Narsissisten har derfor et bldende sr i sjelen, som han forsker skjule fra omverden. Narsissisten blser seg opp for skjule det krenkede selvet. Narsissisten bruker ogs andre metoder for skjule denne svakheten, han trykker andre ned. Derfor er det mange med narsissistiske forstyrrelser som strever etter makt. Makt, for narsissisten, handler om vre p toppen, fordi, derfra kan han se ned p andre og fr de en bekreftelse p sin allmektighet og potens.

Den ondartete narsissismen
Alle har en del narsissisme i seg. Faktisk snakker en del psykoanalytikere om en narsissistisk utviklingslinje som finnes hos alle. Hvis man tenker p narsissisme som en psykologisk utvikling, gr det an tenke ogs p sunn narsissisme. Selvhevdelse, sette grenser for det som er akseptabelt for en selv, ha ambisjoner, ml og mot til si fra, kan tolkes som en sunn narsissistisk funksjon som beskytter og regulerer selvflelsen. Ikke alle narsissistiske forstyrrelser trenger vre alvorlige heller. Mange med narsissistiske forstyrrelser kan f god hjelp av samtaleterapi. Likevel, er det en form for narsissistisk forstyrrelse som er alvorlig, som jeg kaller her for den ondartete narsissistiske forstyrrelsen, som kjennetegnes av:

  1. Lav mentalisering: Det vil si personen har lav mental kapasitet til sette seg inn i en annens opplevelse. Lav mentalisering frer til en svekket empatievne. Personen med lav mentalisering har problem med forestille seg hva andre tenker eller fler. Denne svikten i mentalisering frer til en selvsentrisme, at personen ser verden kun fra sitt eget ststed.
  2.  Manglende innsikt: Det vil si personen er ikke klar over at han/hun har problemer, ergo, opplever ikke at han trenger noe rd eller hjelp. Faktisk nr han/hun mter motstand, tenker narsissisten ubevisst og automatisk at det er de andre det er noe feil med siden jeg er feilfri.

Narsissisme i politikken

Fra et politisk psykologisk perspektiv er narsissismen, srlig den ondartete formen, uhyre skadelig, av og til direkte farlig. Uheldigvis faller det naturlig for narsissisten ske etter makt og ett av de omrdene hvor narsissisten kan f spille ut sine narsissistiske behov er i politikken. Med sin selvsentrisme, lave mentaliseringsevne og mangel p selvinnsikt, kan narsissisten, som n har politisk makt, gjre stor skade. I land der kulturen og den kollektive psykologien er preget av narsissistiske krenkelser og drama, har narsissistiske ledere mulighet til bli oppfattet som karismatiske, som igjen forsterker deres maktposisjon.

Som en norsk-iraner, vil jeg avslutningsvis nske det amerikanske folket styrke i en vanskelig tid og hper p at jeg kan beske USA igjen.

 

Bruk av hijab i helsevesenet er svrt problematisk

Jeg sttter religionsfriheten, men mener at utvelse av religise aktiviteter skal ha sine begrensninger.

Jeg er lege og psykiater. Jeg tror at en av de viktigste faktorene som er avgjrende for en vellykket behandling er skape en behandlingsallianse med pasienten. Uten en trygg og god behandlingsrelasjon kommer man seg ikke langt som behandler. For at en slik allianse mellom behandler og pasient skal utvikle seg, m pasienten oppleve at behandleren har en profesjonell nytralitet.

Behandlingsrelasjonen er dynamisk, men asymmetrisk
Det er nemlig slik at en behandler og en pasient ikke er likestilte under et behandlingsforlp. En behandler sitter med en god del makt til definere behandlingsrammene, behandlingslengden og behandlingsformen. Overdrivelse av egen religisitet (om det er islam, kristendom, buddhisme eller new age), vil komplisere behandlingsrelasjonen mellom pasient og behandler. I noen tilfeller kan det fre til at pasienten holder viktige ting skjult for sin behandler p grunn av svikt i behandlingsalliansen.

Hijab forstyrrer den profesjonelle nytraliteten
En pasient som oppsker en behandler vil (bevisst og ubevisst) raskt danne seg et bilde av hva slags behandler man har med gjre. I det pasienten kontakter sin behandler, starter han/hun danne seg et bilde av behandleren. Uansett hvor lite selvavslrende behandleren er, vil pasienten f med seg en god del informasjon om sin behandler, som er med p danne et indre bilde av behandleren hos pasienten. Hvordan behandleren er kledd, sier selvsagt en del om behandleren.

Nr en pasient mter en lege/sykepleier/eller annet helsepersonell med hijab, vil dette pvirke pasientens forstelse av behandleren. Det spiller forsvidt liten rolle om den som brer hijab er radikal, konservativ eller moderat i sin islamtro. Hijab er tematisert i samfunnet og det diskuteres frem og tilbake om i hvilken grad hijab representerer et symbol for politisk islam. Hijab er uansett et tydelig signal utad som sier: Se! Jeg er en troende og praktiserende muslimsk kvinne.

Problemet starter med at vi har mange forskjellige former for islam. Det er sterke uenigheter og sprikende tolkninger internt mellom muslimene selv om hva er den riktige islam og i mange land dreper muslimer hverandre i islams navn. Helsepersonell med hijab nsker kanskje bare signalisere at jeg er en troende muslim, men pasienten, i sin fantasi, som et resultat av egne inntrykk og erfaringer, har sitt eget bilde av islam og hvordan en troende muslim er og tenker. Dette betyr at her er det stor fare for at det oppstr en relasjonell avstand mellom behandler og pasient, uansett hvor moderat den muslimske behandleren med hijab er.

Eksempel fra den kliniske praksisen

For vise hvordan bruk av hijab i praksis kan skape problemer har jeg to eksempler her:

  1. Etnisk norsk kvinne oppskte hjelp hos en kollega av meg p grunn av depresjon. Det viste seg etter hvert at hun hadde et utenomekteskapelig forhold med en mann og dette skapte indre konflikter for henne. Denne kvinnen trengte virkelig en behandler som ikke var dmmende og kunne hjelpe henne i en konfliktfylt situasjon. Pasienten hadde ikke turt snakke med sin fastlege som brukte hijab, ikke fordi legen ikke var mottagelig for det, men fordi pasienten tok for gitt at hun vil bli fordmt av henne.
  1. Mann fra Midtsten som skte hjelp hos meg p grunn av angst. Det viste seg at han var homofil, men holdt dette skjult for sin familie. Familien hadde store planer om arrangere ekteskap med en jente de hadde i kikkerten for denne mannen. Mannen hadde en kvinnelig fastlege med hijab som han ikke hadde sagt ett ord til om sin seksuelle legning.

Pasienten i sentrum
Bruk av hijab er en religis praksis som ikke har noe gjre i helsevesenet. Frst og fremst fordi det kompliserer behandler/pasient relasjonen. I helsevesenet skal pasienten alltid vre i sentrum. Utvelse av religise skikker skal p ingen mte komme i veien for behandling av pasienten, som vist i eksemplene ovenfor. Det blir helt feil nr hensynet til behandlerens religise flelser skal settes foran pasientens rett og krav p, uten betenkning, kunne benytte seg av et behandlingstilbud.