hits

februar 2017

Det sekulre ansvar

Debatten om islam, innvandring, ytringsfrihet og integrering er i full sving i Norge. Jeg har full forstelse for at muslimer som gruppe opplever et ubehag med denne fokuseringen p deres tro, kultur og tradisjoner. Jeg ser at en del troende muslimer uttrykker negativisme, skepsis og i verste fall fiendtlighet mot de sekulre muslimer. Jeg har forstelse for dem, fordi en ting er f kritikk utenfra, men en annen ting er bli konfrontert med opprrske stemmer innenfra. Mange muslimer, inkludert undertegnede, er bekymret for fremtiden. Hvordan vil denne konflikten mellom st og Vest ende opp? Blir avstanden mellom muslimer og ikke-muslimer i Norge strre? Hvis ja, hva slags konsekvenser har dette for vrt samfunn?

Jeg omfavner konstruktiv religionskritikk
En intern uenighet mellom muslimer og en diskusjon om islam er et gode. De kloke muslimer, troende, tvilende eller ikke-troende/kulturelle, som ogs er sekulre, forstr godt verdien av en demokratisk debatt internt. De har skjnt for lengst at islam m bevege seg med tiden og i verden og at denne bevegelsen er avhengig av kritisk tenkning, reformasjon og utvikling av troen i en sekulr og humanistisk retning.

De kloke muslimer sitter i en vanskelig posisjon mellom de reaksjonre muslimer og de hyrepopulistiske krefter.  

P den ene siden ser de at en del reaksjonre muslimer delegger for en hel gruppe. Denne reaksjonre gruppen forsker stadig hindre videreutviklingen av den islamske teologien, er fiendtlig mot kritisk tenkning og reformasjon. De reaksjonre muslimer trenger ikke vre islamister (fremme politisk islam), men ofte uten vite det fremmer de islamismen som egentlig er en fascistisk ideologi, like ille som andre fascistiske bevegelser.

P den andre siden er en hyrepopulistisk blge og ideologi p fremmarsj i Vesten, noe de kloke muslimer ser p med bekymring. Hyrepopulister bruker gjerne regressive muslimer som nyttige idioter for fremme sine egne saker. De regressive muslimer tror de kjemper for muslimenes rettigheter, men egentlig er deres praksis av islam en gavepakke for hyreekstremister. De reaksjonre muslimer er minst like skadelige for muslimer som de hyrepopulistiske krefter. I sitt angrep p muslimer bruker hyrepopulistiske krefter gjerne den reaksjonre praksisen av islam blant en del muslimer som det ultimate beviset. Hyrepopulister drmmer om et rent Europa i fremtiden. De preker om frihet, demokrati og likestilling, men i praksis er de selv antisekulre.

Det sekulre ansvar
Det praktisere sekularisme er ikke lett. Frst og fremst fordi en skal tle de tankene og ytringene man ikke er enig i. Man skal ha rom for mangfold av ytringer og tro. Religionsfrihet er en av grunnsteinene til sekularismen.

Sekularisme er ikke det samme som ateisme. Et sekulrt samfunn er ikke et religionsfritt samfunn. I et sekulrt samfunn har alle rett til tro p det de vil. Det er en feiltakelse tro at en troende muslim ikke kan vre sekulr. Sekulre muslimer er ikke bare ateister eller agnostikere, men det finnes ogs praktiserende og troende muslimer som er sekulre. Jeg vil faktisk hevde at en sekulr muslim er en god muslim. En muslim som tenker konstant kritisk om sin religionspraksis, som stiller sprsml ved sine sannheter, som beskytter menneskeverdet, som tenker likestilling, er en god muslim. Jeg vil hevde at disse dydene er viktigere enn slavisk lesning av koran eller moskbesk.

Jeg er overbevist om at en sekulr muslim uten noe som helst problem kan leve i Norge og bidra til videreutvikling av landet. De sekulre muslimer, troende, tvilende og ikke-troende, m vre tydelige om sekularismen. De m, uredd, beskytte ytringsfrihet, menneskeverd og demokrati. Her finnes det uenigheter internt, blant annet om hvor langt grensen gr for praksis av sin egen religion i samfunnet. Undertegnede mener at man har rett til tro p det man vil, men den fulle rettigheten gjelder ikke religionsutvelsen. Jeg er blant de muslimene som sier religion skal vre fullstendig privat og religionspraksis skal ikke krenke menneskeverdet eller hindre et annet menneskes frie utvikling. Jeg er ogs blant de muslimene som konfronterer islamismen og de som tjener denne fascistiske pesten som har rammet muslimer.

Jeg deler ikke drmmen om et muslimfritt Europa med hyrepopulister. Denne drmmen er egentlig et mareritt som aldri skal realiseres. Vi har nok historiske bevis p hva slike drmmer har brakt med seg i virkeligheten. Troende muslimer m gi mer rom for kritisk tenkning internt. Hyrepopulistiske tendenser m p den andre siden konfronteres med debatt. Vi som representerer de interne kritiske kreftene i det muslimske miljet skal veie vre ord og ytringer med omhu og klokskap. Avstanden mellom en konstruktiv religionskritikk og generalisering av en hel gruppe er ikke s stor som man tror.  Hyrepopulistiske krefter inviterer oss stadig til en koalisjon mot islam, som vi m avst fra. Vi som n i debatten delvis p en uheldig mte er stemplet som islamkritikere m kritisere med ansvar. Vi m ogs huske p at islamrelaterte problemer i verden er komplekse og skyldes ikke bare religionen islam. Vi m kritisere ukultur, religion, overtro, men aldri bli med p generalisere en gruppe som p denne mten gjres til syndebukk.

Den nye feminismen

dere har mobbet muslimer som gr med skjerf, dere sttter de som brenner koranen og tegner Mohammed karikaturen. vettu hva kjre, for meg har du ingen kvinnelig verdier. verdier kommer av respekt og respektere andres religion osv. om du gr naken eller med skjerf er ditt problem. men nr du snakker dritt om hijab og islam generelt s m du faen meg tle og bli kalt prostutuert, for det er du i mine yner.(sic).

Dette var skrevet i kommentarfeltet til en av Nettavisens kvinnelige bloggere, Mina Bai, den 18.02.17. Mina Bai skrev i bloggen med tittelen Vr s god bli krenket om en del sinte menn med muslimsk bakgrunn som har sjikanert og trakassert henne over lang tid.

Mina, som selv er en sekulr og kulturell muslim, skriver blant annet i denne bloggen:

Jeg er sliten av hets, trakassering, trusler, jeg har angst for pne mailboksen, jeg frykter enda en ekkel melding fra enda en falsk profil laget av en muslimsk mann. Alt fordi jeg skriver om muslimske kvinners rett til egen kropp og seksualitet.

La meg understreke: Ikke alle muslimske menn undertrykker kvinner. Mange flotte menn med muslimsk bakgrunn har faktisk meldt seg p i kampen mot kjnnsdiskriminering. Likevel, finnes det en del menn som fler seg truet av disse kvinnelige stemmene.

Freedom
Licensed from: Fascinadora / yayimages.com

Angsten som blir projisert
Denne hetsingen, den uttalte aggressive holdningen og psykiske terroriseringen som vi ser her mot Mina Bai, representerer dessverre en del av virkeligheten til mange kvinner med muslimsk bakgrunn som forsker heve sin stemme og krever frihet og likestilling for alle kvinner.

Jeg pstr at denne angsten som Mina og andre opplever er egentlig en angst som disse sinte menn opplever selv, men som de ikke klarer hndtere. Angst som ikke kan bearbeides internt, m eksternaliseres med full kraft, gjerne med hatefulle ytringer, psykisk og fysisk vold. Denne angsten projiseres ut p kvinnen som har begynt protestere mot reskulturen. Disse sinte menn har ikke brydd seg med vestlige feminister, som ikke har utgjort en nevneverdig trussel mot deres hegemoni, men n er situasjonen annerledes. Det er DERES EGNE KVINNER som har begynt brke.

En ny feminisme
Kvinner som Mina Bai representerer en sjelden blomst. De representerer en ny feministisk bevegelse, som er sprunget ut av sin egen kulturelle og sosiale kontekst og har ftt sin egen uttrykksform. De er inspirert av den feministiske bevegelsen i Vesten, men er ikke helt lik den heller. De leser gjerne Det annet Kjnn av Simone De Beauvoir, men de har ogs sine egne heltinner, som Forugh Farokhzad (feminist og poet fra Iran). Det som er likheten mellom dem og den vestlige feministiske bevegelsen, er at begge opponerer mot patriarkalsk dominans og krever likestilling med menn. Det som er forskjellen er at den feministiske bevegelsen fra den muslimske verden har en betydelig mer brutal kvinnekultur kjempe imot. Muslimske kvinner har i tillegg en mye vanskeligere kamp og m kjempe p flere fronter, da en del av disse sinte menn gjemmer seg bak offerrollen, tilhrer en minoritetsgruppe og har brukt kulturrelativisme til sitt ytterste, for bortforklare sin oppressive kultur og atferd. Disse sinte menn har to ansikt: et sint ansikt og et offeransikt.

Forvirring hos vestlige feminister
Hvordan skal de vestlige feministene ta imot sine nye medsstre? Den vestlige feministen har i hovedsak sin bakgrunn fra venstresiden i politikken. Venstresiden har tradisjonelt beskyttet minoritetsgruppene og bekjempet herskerklassen. I kampen mot rasisme har venstresiden alltid vrt trofast og kompromissls. Venstreorienterte vestlige feminister opplever n en forvirring, fordi man i strre og strre grad har begynt ta opp problematiske forhold innenfor minoritetskulturer som venstresiden helst ville vrt foruten. Disse kvinnelige uromakerne med muslimsk bakgrunn ble frst observert som enkeltfenomener. Deres sty ble bortforklart med beroligende tilbakemeldinger som Ja, det finnes vold i alle kulturer eller snn var det ogs i Norge for 100 r siden.

Men n begynner disse kvinnene bli mange, man kan ikke lenger forklare dem som enkeltfenomener, og de klassiske bortforklaringene er gjennomskuet. N samler de seg, organisert i SeFF-nettverket (Sekulr Feministisk Front). Vi er vitne til fdselen av en ny feministisk bevegelse i Norge, der minoritetskvinner har tatt eierskap til sine egne kampsaker.

Feminisme er politisk uavhengig
Likestilling er et tegn p et samfunn som har videreutviklet seg. Dette er viktig huske p: likestilling er et gode for samfunnet, ikke bare for kvinner, men ogs for deres snner, brdre, fedre. For menn, for alle.

Feminisme er en bevegelse mot kjnnsapartheid og skal vre politisk uavhengig. Vestlige feminister str ovenfor en historisk oppgave og m n sttte sine medsstre med muslimsk bakgrunn. Og dette er viktig: deres stemmer kan ikke ties i hjel, saken kan ikke ofres p grunn av politisk rivalisering. Sinte menn som forsker mobbe disse kvinnene til taushet vil p sin side gjemme seg bak offerrollen, rope: respekter min kultur! respekter min religion! Men, feminister m st samlet om det standpunkt at kultur, tradisjon og religion kan aldri rettferdiggjre diskriminering basert p kjnn. 

 

Frykt og forsvar delegger for muslimer

Debatt om integrering under Nettavisens konferanse. Fra venstre Anne-Cecilie Kaltenborn, Sylo Taraku, Shahram Shaygani, Bardhec Ademaj og Jon Hustad. Foto: Paul Weaver/NA Bilder

Waqas Sarwar skriver et innlegg den 17.02.17 i Utrop der han gr til frontalangrep mot sekulre muslimer og eks-muslimer. Han bruker en velkjent strategi, som er svartmale de kritiske stemmene fra muslimske miljer og bruke deres etniske/nasjonale bakgrunn (for eksempel eksil-iranere) for definere dem ut av debatten. Sarwar har ikke ftt med seg at det ikke er bare eksil-iranere som er med p en spennende sekulr bevegelse i Norge, men ogs folk fra en rekke andre nasjonaliteter, inkludert etnisk norske, som er i ferd med melde seg p. Han har en nedlatelende tone i hele kronikken sin, kaller oss selverklrte sekulre og mener at vrt motiv er et inngrodd hat mot islam. Hele innlegget hans for meg virker som en kombinasjon av hersketeknikk, offerrolle mentalitet og forsvarsposisjon, som er en gammel og kjent strategi som er brukt mot sekulre muslimer. Han kommer med en gjentagelse av samme mantra:

Kritisk tenkning om praksisen av islam er lik islamofobi og frer til kende hat mot muslimer som er en srbar gruppe i Vesten.

Underteksten er:

Ikke snakk om ukultur, menneskerettighetsbrudd og krenkelse av sekularismen, fordi hvis du gjr det er du islamofob og rasist.

Frykt
Bak kronikken til Sarwar lukter jeg frykt. Frykt for at det har kommet nye stemmer fra innvandrermiljet som er annerledes. Stemmer som konfronterer konservatisme og regressive krefter, samt ukultur som har ftt lov til vokse nesten uhemmet i navnet av toleranse og respekt for religion. Frykt for kvinner med muslimsk bakgrunn som opponerer mot patriarkalske og diskriminerende tradisjoner, sier nei til sosial kontroll og reskultur og ikke lar seg skremme til taushet, til tross for trakassering og uthenging i sosiale medier. Frykt for at disse sekulre stemmene n fr oppmerksomhet i Norge, ogs fra politiske partier, ikke bare p hyresiden, men ogs venstresiden. Frykt fordi disse sekulre stemmene er i ferd med opplyse samfunnet om at ikke alt som str nedskrevet i religionen og som defineres som kultur skal respekteres. Frykt fordi det er flere og flere p venstresiden av politikken som begynner innse at man m forsterke sekularismen og dempe islamismen for oppn en bedre fremtid i Europa.

Forsvar som ryggmargsrefleks
Sarwar skriver at konferansen til Nettavisen med tittel Islam. Innvandring. Ytringsklima, som ble arrangert den 15.02.17 var en skivebom. P denne konferansen ble temaene islam, innvandring og ytringsklima diskutert p en saklig og balansert mte. Jeg var ikke enig i alt som ble sagt p denne konferansen, men det er akkurat poenget. At man kan tle lytte til det man ikke er enig i, uten g til angrep og innta forsvarsposisjon.

Denne konferansen var etter min vurdering en historisk begivenhet for Norge. P denne konferansen tok man opp de mme punktene som har skapt berringsangst altfor lenge. Ikke overraskende slr Sarwar p stortrommen og skriker av smerte. Hvorfor? Fordi her vger man debattere tema som Sarwar helst ikke vil ha noe oppmerksomhet p.

Det Sarwar ikke ser, er at nr en tanke, religion eller ideologi blir hermetisert og ikke blir eksponert for dagslyset, begynner den mygle innvendig. Tanker og meninger som ikke slipper inn kritiske stemmer, utvikler seg til absurde og bisarre ider. De han nedlatende kaller for selverklrte sekulre, har begynt rive disse murene som har hindret at kritisk tenkning kommer inn i den hermetiske og lukkede boksen Sarwar nsker for muslimer i Norge. Sarwar vil gjerne dra gardinene ned og bygge opp murene fordi dagslys gjr vondt. Men smerte er ikke alltid noe negativt.

Regressive krefter i islam skaper fiendtlighet mot muslimer
Jeg tenker totalt annerledes enn Sarwar og hans likesinnede. Jeg tenker at denne forsvarsposisjonen, i kombinasjon med offerrollen og krav om srbehandling, er det verste som har skjedd muslimene i Europa. Denne formen har bidratt til mer skepsis, frustrasjon og fiendtlig holdning mot muslimer. Denne holdningen nedvurderer muslimer, men enda verre; skaper et homogent bilde av dem som lett kan bli ml for fiendtlig eksternalisering. Denne forsvarsholdningen Waqas Sarwar misjonerer for, er selveste gavepakken for hyrepopulistiske bevegelser. Jeg og mine selverklrte sekulre medarbeidere mener at det er p tide at denne holdningen blir konfrontert. Forsvarsposisjon, offermentalitet og krav om srbehandling har delagt enormt mye for muslimske innvandrere i Europa og m derfor konfronteres.

Waqas Sarwar, med sin kronikk, bekrefter at han er redd, fordi den tiden der han og hans likesinnede hadde makt til definere hvem muslimene er og hvordan de skal tenke - er over. Sarwar vil i fremtiden se at flere og flere muslimer, innvandrere og nordmenn forlater det hermetiske rommet han s desperat vil bevare. Det han ikke klarer se, er at denne bevegelsen er en av de beste tingene som har skjedd muslimer. En ting kan jeg love deg Waqas Sarwar, denne bevegelsen er bare i sin spede begynnelse og du vil se mer og mer av den i tiden som kommer.  

 

Trumpifisering

 

Jeg har med undring vrt vitne til hvordan mange oppegende og intelligente mennesker ser opp til Trump og gleder seg til de neste 4 rene med ham som den 45. presidenten i USA. Nr jeg sier undring, s er ikke det ironisk ment. Jeg har virkelig forskt forst hva det er som har fascinert de som sttter Trump.

Hvorfor er det slik, spr jeg meg selv? De ser jo det jeg ser, alle de impulsive og nedlatende kommentarene, all den merkelige atferden, mten han omtaler sine motstandere p, mten han ser p verden.

Det kan umulig vre bare den underholdende delen med den 45. presidenten av USA som fascinerer de som sttter ham. Det m vre noe mer, noe som er forfrende godt.

Republican U.S. presidential candidate businessman Donald Trump poses before the start of the 2016 U.S. Republican presidential candidates debate held by CNBC in Boulder, Colorado, October 28, 2015. REUTERS/Rick Wilking - RTX1TPV9

 

 

Nr mlet er viktigere enn middelet

Det er vel ingen tvil om at en del av de som sttter Trump hrer til den gruppen som ser rdt nr de hrer ordet islam, innvandrere, flyktninger og Midtsten. Jeg leser i sosiale medier at en del av de som sttter Trump, skriver samtidig at Islam er en fascistisk ideologi, Islam er den verste ideologien, Islam som er uforenlig med demokratiet, flyktningproblemer osv. Her gir Trump et hp om at endelig kommer en som skal hjelpe oss til bli kvitt problemet. Det spiller ingen rolle hvem Trump er, saken er viktigere. Dette hpet finnes ikke bare hos europeere eller amerikanere, men ogs en del islamkritikere som kan g s langt som erklre Trump som den sekulre helten, mannen som skal redde kvinner fra islamsk undertrykkelse.

Flelsenes rolle

Det er likevel fullstendig arrogant stemple de som sttter Trump for vre dumme eller naive. Det er mange intelligente mennesker som har knyttet hp til Trump. Mange av de jeg har snakket med liker ikke Trump som person, men er hpefulle og ser et forbedringspotensiale i hans politikk. Jeg har mine mistanker om at nr Trump varslet i sin valgkampanje at han skal gjre USA stor igjen, s hrer en god del av hans europeiske stttespillere dette isteden: Vi skal gjre Vesten stor igjen. Vesten som er i krise og noe drastisk m skje.

Vestens nedgangstid, hjelpelshet, frykt og frustrasjon

I mitt stille sinn har jeg spurt meg selv mange ganger; opplever Vesten, som en sivilisasjon, en nedgangstid? Ikke bare konomisk, men ogs kulturelt? Kan det vre slik at den europeiske borgeren har flt seg som et hjelpelst vitne til denne nedgangen? Kan man tenke seg at innvandring, spesielt fra de muslimske landene, forverret denne hjelpelsheten, og skapte ogs en frykt hos europeere? Hva med den islamske terrorismen som har kommet inn i Vesten, spesielt i Europa? Og den uendelige flyktningestrmmen? Finnes det hplshet og en frykt for miste sin sivilisasjon, sin kulturarv og sin identitet i den europeiske sjelen? Har europeeren i tillegg gtt med en frustrasjon inni seg som ble mer og mer forsterket da de opplevde at deres politikere i stor grad viste berringsangst og unnvikelse i forhold til vanskelige temaer som handlet om muslimer, innvandring og kulturelle utfordringer i en multikulturelt Norge? Og blir den frustrasjonen enda verre nr de som er bekymret for situasjonen og roper, opplever motstand fra andre europeere som uheldig stempler dem som rasister og islamofober?

 

Trumpifisering

Nr Vestens sjel p individuelt og kollektivt plan er preget av frykt, hplshet og frustrasjon, er Vesten mest mottagelig for en hyrepopulistisk tenkning. Dette har skjedd tidligere i historien og kan skje igjen. Trump aktiviserer hersker arketypen som appellerer til makt, ledelse, suksess og seier. Sagt med andre ord, motgiften til frykt, hplshet og frustrasjon. Trump for meg minner om fastfood kjeden McDonalds. Det er enkelt, raskt, lett begripe, smaker kanskje godt, men er i det lange lp skadelig. Trump representerer en reaksjon p en del vanskelige flelser p individuelt og kollektivt plan, men jeg har mine sterkeste tvil om at denne reaksjonen er den beste.