hits

april 2017

Hijab og lreryrket

Dette er den mest vanskelige bloggen jeg har skrevet hittil. Mens jeg skriver dette, kjenner jeg at jeg er delt inni meg. Saken gjelder Hanan Abdelrahman, som er rets vinner av Holmboeprisen. Hvorfor er jeg s delt inni meg nr jeg sitter og skriver denne bloggen? Fordi jeg liker nesten alt med Hanans prestasjon; en kvinne med muslimsk bakgrunn som etter alt dmme er en suveren og engasjert lrer, som etter lrerutdanningen tok videre fordypning i matematikk og som med stor entusiasme underviser barn i matematikk.

Jeg finner likevel n ting som er problematisk her, og det er hijaben hun har p seg p skolen og mens hun underviser barn. Jeg gratulerer henne med prisen, men klarer ikke klappe. 


De mrke kreftene rundt hijab

Jeg spaserer langs en strand i et land i Syd-Europa. Jeg blir oppmerksom p tre kvinner som sitter p en benk, en mor og to jenter. De sitter for seg selv og prater p arabisk. De er godt tildekket, p toppen har de en tett hijab i hvitt, resten av kroppen er godt dekket med svarte, vide og lange kapper. Under har de mrke bukser p seg. Det eneste du ser av disse jentene er ansiktet, resten er godt pakket inn. Jentene m vre rundt 13-14 r. Jeg registrerer at disse tre kvinnene ikke er kledd etter vrforholdene, men ut ifra en konservativ tenkning innenfor islam.

Det er noe med blikket til den ene jenta som gjr meg oppmerksom; hun ser p noe lengre borte, nrmere havet. Jeg flger blikket hennes, p 15-20 meters avstand sitter en gjeng ungdommer, jenter og gutter, som har det gy. De prater hyt og ler. Det er rundt 7-8 ungdommer. De er kledd ut ifra vrforholdene. De snakker med hverandre, tuller og har det moro. Plutselig lsriver en av jentene seg fra gruppen og lper mot havet. Hun lper og skriker henrykt. En gutt lper etter henne med opprmte gledesrop. Jeg smiler, disse ungdommene minner meg om hvordan det var vre ung: livet, leken, det andre kjnn, flrten, spenningen. Jeg ser tilbake p jentene i hijab. Alle disse ungdomsflelsene mine blir borte, jeg er trist.

Det bildet jeg skildret n er en virkelighet for mange innvandrerbarn i Europa, som ikke gjr meg bare trist, men ogs urolig. Dette bildet varsler om de mrke og til dels usynlige kreftene som befinner seg rundt hijabmentaliteten. De to hijabkledde tenringene representerer en god del ungdom som blir fremmedgjort i sitt eget land, fordi de m flge foreldrenes konservative tolkninger av en religion. Disse foreldrene skaper en indre konflikt i sine barn; p den ene siden skal disse barna adlyde sine foreldres pbud og vre lojale til deres forventninger, men p den andre siden s har de lysten og driften til utforske livet, seg selv og verden. Det er disse mrke kreftene som n har kommet over og inn i den kollektive psykologien blant en del muslimer som er bosatt i Europa. Underteksten er: Vr en god muslim! Og hva er en god muslim for dem? vre sterk i troen, vre lojal og flge tradisjoner blindt.



Glorifisering av hijab

Jeg skulle mer enn gjerne skrevet masse gratulasjoner til Hanan Abdelrahman, som s mange andre p sosiale medier har gjort, men jeg klarer ikke det. Eksempelet jeg beskrev ovenfor varsler om den uretten mange tenringsjenter med muslimsk bakgrunn blir utsatt for i det nye fenomenet barnehijab i Europa. Hanans valg om ta p seg hijab som lrer, er problematisk. Hun viser til storsamfunnet: Se, det er mulig ha p seg hijab og vre en vellykket lrer! Storsamfunnet klapper for henne og gratulerer! Hun, som en dyktig og respektert lrer, sier indirekte til barn med muslimsk bakgrunn: hijab er bra. Her skjer det mye vondt mellom og under linjene, derfor kan ikke jeg vre med p klappe.

Hijab kan ikke bare glorifiseres, for den brer med seg en mrk sky som pvirker barnet, integreringen og samfunnet i en negativ retning.  Hanans valg om ha p seg hijab p skolen, er med p glorifisere hijaben og med det forsterkes de mrke kreftene som pbyr hijab med tvang eller med sosialt/kollektivt press p ungdommen. Vi gratulerer Hanan og klapper for henne. Det er s godt, endelig dukket det opp en muslimsk kvinne med hijab som ligner p det vi i Europa ser p som normalt: at en kvinne lykkes i sin karriere. Det er som om at vi n har akseptert avviket (muslimske kvinner skal vre usynlige) og nr noen f lykkes (som egentlig er normalt) jubler vi av lettelse og glede.

Mens vi klapper og jubler, skal vi ikke glemme atBina, ble drept i Sverige for en stund tilbake, fordi hun sa nei til hijabs mrke krefter. Vi skal ikke glemme de jentene som sitter p sine respektive benker, ser p de andre ungdommene og livet som gr dem forbi og kjenner p en voksende konflikt i seg som m undertrykkes. Vi skal ikke glemme de jentene som fr direkte og indirekte beskjed om at de ikke skal gifte seg med ikke-muslimer. Vi skal ikke glemme at mentaliteten bak hijab skader norske ungdommer med muslimsk bakgrunn.


Jeg kan ikke vre med p festen

Jeg sitter med et ubehag n. Jeg skulle gjerne sluttet meg til dere som klapper for Hanan og gratulert henne med prisen. Jeg skulle gjerne jublet for dette sjeldne fenomenet. Og enda viktigere, jeg skulle gjerne vre s tolerant som dere er, fordi, mange av dere som jubler eller str stille og ser p, vet godt hva jeg snakker om. Dere vil bare ikke forholde dere til det eller kanskje dere vil fortsette vre populre, gode og liberale. Det er tross alt mye hyggeligere klappe for alt det positive enn vre hret i suppen. Jeg skulle gjerne ha vrt med p denne festen, men jeg klarer det ikke, fordi tanken p de to tenringene i hijab ved stranden kommer tilbake og plager meg.

 

Hvem har lov til ha kritiske meninger om islam?

Et av motargumentene undertegnede fr i diskusjonen rundt islam, er: Hvem er du som skal komme med kritikk mot islam? Eller: de som kritiserer islam har ikke peiling p islam.

Jeg har over lengre tid lurt p hvem det er som egentlig har rett til uttale seg om islam; det vre seg positivt eller negativt.

Hvem har greie p islam?

penbart trenger man ikke vre imam for kunne uttale seg om islam. Imamene er ganske forskjellige fra hverandre, noen er kloke, andre har svrt absurde ider og tolkninger om islam. Noen av de er til og med radikaliserte og oppfordrer til vold. For eksempel er lederen av terrororganisasjonen IS utdannet teolog og har doktorgrad i Islam. Og han anser seg selv som den store lederen for alle muslimer og mener at han har forsttt islam riktig. Jeg pstr at enhver muslim, uten teologisk utdanning, er pliktet til tenke og reflektere over sin religion, ogs med et kritisk blikk.

Alle typer overbevisninger frer til en kognitiv lukkethet. Man lukker for impulser, ider og tanker som strider mot egne overbevisninger. I tillegg, hvis man har investert flelser i sine overbevisninger, blir man krenket og sret nr noe kritisk treffer det man tror p. Enhver muslim burde se inn i seg selv og sprre: Hvorfor tror jeg p det jeg tror p? Hvor kom denne troen fra? Hvorfor tenker jeg at det som jeg tror p er sant? Hvorfor har andre kommet til andre konklusjoner? Hvorfor reagerer andre p min tro? Hadde jeg hatt den samme troen om jeg var fdt i et land med en annen religion? Kan jeg ha tatt feil?

Poenget mitt er at det reflektere over egen tro er ikke det samme dyrke sin egen tolkning og tro p islam. Det er to helt forskjellige prosesser. Det ene, reflektere over sin tro, er fremadrettet. Det andre, dyrke sin egen tro, er imot utvikling.

Islam eies ikke av imamer eller teologer. Den som har vokst opp i en muslimsk kultur, har vokst opp i en kultur preget av islam og identifiserer seg med muslimer, og har ikke bare lov, men plikt til tenke og mene noe om islam.  

Kan ikke-muslimer mene noe om islam?

Det er ogs noen som mener at de som ikke er muslimer har ikke rett til uttale seg om islam, de har i hvert fall ikke peiling. Det er interessant at ikke-muslimer avskrives s kontant nr det gjelder dette temaet, fordi, p den annen side; muslimer nler ikke ett sekund med omfavne den teknologiske utviklingen fra Vesten (som hovedsakelig er skapt av ikke-muslimer). Muslimer bruker mobiltelefon, internett, Facebook, bil og datamaskin. De tar fly til Mekka for Hajj. De bruker Youtube for spre sitt budskap.

S, hvis man omfavner vestlig teknologi skapt av ikke-muslimer, hvorfor kan man ikke da slippe ikke-muslimsk opplysningsfilosofi inn i sin idverden? Hvorfor skal man ikke la tenkningen til Descartes, Hobbes, Spinoza, Locke, Hume og Voltaire slippe til i islamdebatten? Jeg vil heller si at ikke-muslimer, som p en eller annen mte blir daglig pvirket av islam og muslimer, har plikt til blande seg inn i diskusjonen om islam, og muslimer burde omfavne deres tenkning, ogs nr den er kritisk.

Kritisk tenkning er vondt, men ndvendig

Den troen som ikke blir utsatt for kritikk, er dmt til stagnasjon. Mange reflekterer ikke over sin tro, andre tror at de reflekterer over den, men de bare dyrker det de har lrt av sine foreldre og andre autorative figurer. Kritisk tenkning som kommer fra utenforstende kan vre srende, men den kan ogs vre selve kimen til videre utvikling.

Tragedien som har rammet muslimer

Til minne om Mashal Khan

Den pakistanske universitetsstudenten Mashal Khan, ble lynsjet til dde den 14.04.17 av flere medstudenter som anklaget ham for blasfemi.

Drapet p Mashal Khan vitner om en tragedie som har rammet muslimer p flere hold.

Drapet ble ikke begtt av radikaliserte muslimer, IS eller Al-Qaida terrorister. De som har blod p hendene tilhrer eliten, de intellektuelle, den akademiske gruppen, de som i statistikken blir kalt for skalte mainstream muslimer. Dette er kanskje den strste tragedien som har rammet muslimer; at flere og flere som hverken tilhrer terroristorganisasjoner eller er radikaliserte utad, blir hjernevasket av konservative og regressive retninger innenfor islam, og sledes istand til utfre groteske ugjerninger som denne.



Sekulre fanatikere?

De som bruker begrepet sekulre fanatikere i dagens debatt, burde g inn i seg selv og tenke p nytt. Jeg spr dere som bruker begrepet sekulr fanatiker: Hvor mange ex-muslimer eller sekulre muslimer har lynsjet muslimer p pen gate? Kronargumentet for bruke stempelet sekulr fanatiker er at det finnes stater med skalte sekulre diktaturer som undertrykker sine borgere, spesielt de med en eller annen religis tilhrighet. Svaret mitt er at her har man misforsttt og likestilt sekularisme med ateisme. vre sekulr betyr ikke at man er ateist. Sekularisme handler om atskillelse av stat og religion, demokrati, likestilling og frihet til praktisere sin tro. Derfor, et diktatur som er ateistisk er ikke sekulrt.

En ting er at diktaturer og regimer undertrykker sine befolkninger, men drapet p Mashal Khan varsler om en stor intellektuell og moralsk dekadens, mangel p humanisme og ytringsfrihet og ekstreme holdninger blant muslimer som ikke er blitt vervet av radikale organisasjoner, og som er en del av det store flertallet av muslimer. Dette er en stor tragedie for muslimer, men ogs for verden, der islam er den mest voksende religionen.

P veggen i rommet til Mashal Khan hang bilder av Karl Marx og Che Guevara. Dette er et bittert vitnesbyrd om tragedien som har rammet venstresiden i Europa. I de fleste land som domineres av islam, er sosialister de som str i fronten og kjemper mot konservative og regressive religise krefter. I Europa har dessverre en del sosialister ironisk nok vrt stttespillere til disse kreftene. Jeg sier til dere sosialister, tiden er kommet for vkne opp og innse at religionskritikk betyr ikke rasisme.
 

Hvor er protestene?

Jeg ser med en stor fortvilelse p den stillheten og likegyldigheten som muslimer, muslimske organisasjoner og mosker har vist overfor dette drapet (og mange andre drap p ateister, sekulre eller skalt frafalne muslimer). Derimot var det god mobilisering den 6. mars i fjor, da en gruppe norsk-pakistanere demonstrerte foran den pakistanske ambassaden i Oslo til sttte for Mumtaz Qadri, som drepte guvernren Salman Taseer som ville lette p blasfemilovene i Pakistan. Imamen i Norges strste mosk, Nehmat Ali Shah, som holdt tale ved arrangementet, reiste til og med ned til Pakistan for delta i en minnemarkering for Qadri (som ble dmt til dden og henrettet).

Nr det tegnes en karikatur eller lages et bilde av profeten, s skriker vi muslimer hyt i krenkelse og av srede flelser. Vi fler oss mobbet, demonstrerer og lager opptyer i Europa og verden. Vi roper hyt om ytringsfrihet og retten til bruke hijab. Da er vi flinke til kreve vr rett til kunne tro p det vi vil. Men, hvor er demonstrasjonene, protesttogene og sttteerklringene nr sekulre, ateister eller ex-muslimer blir undertrykt, arrestert, mishandlet og drept? Jeg spr: Hvor er deres sttte?

Den meningslse godhet

Skjermdump fra Aftenposten

Linn Nikkerud skriver i sin kronikk i Aftenposten at det br vre rom for kle seg i Niqab i Norge.

I frste delen av sin kronikk konfronterer Nikkerud, helt riktig, usaklige og fiendtlige ytringer mot muslimske kvinner. Slike ytringer er etter min mening skadelig for kunne fre en saklig diskusjon om vanskelige temaer som berrer oss i Norge.

Jeg vil minne Nikkerud om en ting: vi, som har hatt en kritisk rst mot Niqab, har ogs ftt gjennomg en god del hetsing, nedlatende ytringer og uthenging.

Nr jeg leser Nikkeruds kronikk tenker jeg at hun er et godt og engasjert menneske med et stort hjerte. Hun skriver at hennes kamp handler hovedsakelig om menneskets selvbestemmelsesrett og om at alle samfunnets borgere skal vurderes etter de samme prinsippene i et fritt demokrati.

Selvet er alltid i relasjon

Jeg ser aldri p Selvet som en isolert enhet, atskilt fra andre Selv. For meg er Selvet alltid i relasjon og m forholde seg til andre. Det finnes ingen Selv uten at det er knyttet til mange andre Selv.

Hvis man godtar denne definisjonen av Selvet, vil man fort se at handlingene en gjr vil pvirke andre. Man vil ogs finne ut at mine valg brer et ansvar med seg. I det man velger noe, velger man mange andre ting bort. I et tidligere blogginnlegg skrev jeg at det er stor forskjell mellom kvinnen i et Sharia-styrt land som er blitt tvunget inn i Niqaben og utslettet, og en kvinne som velger, som et fritt menneske, utslette seg selv p denne mten.

Kvinnen som bevisst tar p seg Niqab i Norge er intet offer, men et fritt menneske som velger bort en fullverdig kommunikasjon med sine medborgere. Hun ekskluderer andre fra en meningsfylt relasjon. Nikkerud advarer Norge mot diskriminering og etterlyser dialog og penhet. Her blir igjen de som str utenfor Niqaben skyldige og den som har valgt skjule seg bak Niqab frigjort for ansvar.

En hn mot menn

For meg virker det slik at det foreligger en konkurranse om erklre seg som offer i islamdebatten. S la meg for frste gang ta offerkappen p meg og snakke p vegne av en del menn som er krenket.

Niqab er nemlig ikke bare et kvinnediskriminerende plagg, men uttrykker ogs en nedlatende holdning mot menn. Hva tenker man om menn her? At vi er noen villdyr, seksuelt fikserte og perverse skapninger som ikke har styring p vre lyster? At vi ikke er i stand til forholde oss p en anstendig mte til kvinner i samfunnet? Jeg synes dette er en fornrmelse mot menn.

Niqab delegger mest av alt for muslimene selv

Det se p nordmenn som fiendtlige mot islam er blitt den dominerende diskursen. Det er blitt opplest og vedtatt at muslimer blir systematisk diskriminert og ses ned p i Norge. Men det er n p tide snakke ogs om de enkelte muslimer som delegger for muslimene selv. Leseren m ikke bli sjokkert over denne pstanden. Hvem drepes mest av muslimske terrorister? Muslimer. Hvem diskriminerer mest muslimer med en forskjellig tolkning av islam? Muslimer. Det er p tide stille sprsml ved hvor mye ansvar enkelte muslimer har for det drlige omdmmet muslimene har ftt i Norge de siste rene.   kle seg i Niqab, er en type atferd av enkelte muslimer, som delegger frst og fremst for muslimene selv.

Den meningslse godhet

Det er en misforstelse at den som tolererer alt, har rom for alt og respekterer alle type holdninger og atferd er den gode. Jeg pstr at av og til er det ndvendig konfrontere en handling som er destruktiv. Dette gjr vi i hverdagen. Nr vi ser en venn er i ferd med delegge sitt liv, prver vi stoppe henne. respektere hennes selvdestruktive handlinger gjr oss ikke gode. Nr Nikkerud ber om enda mer raushet overfor Niqab-bruk, blir dette en godhet som er meningsls, fordi det hun sttter, i frihetens navn, er absurd, selvutslettende og diskriminerende.

Nikkerud, med sitt store hjerte, ser bort fra den bitre virkeligheten; at Niqab har ingen funksjonalitet i et moderne samfunn. Fra et evolusjonistisk perspektiv er den dmt til mislykkes. Kan en kvinne med Niqab fungere som sykepleier, barnehageassistent, lrer, advokat, politi, personlig trener, psykolog? Hvis Nikkerud er rlig med seg selv, vet hun hva svaret er.

Jeg er ikke fiendtlig innstilt mot kvinnen som frivillig velger Niqab. Tvert imot, jeg er god mot henne, fordi jeg ikke ser p henne som et offer, men et tenkende menneske som har ansvar for sine handlinger.

Jeg er god mot henne fordi jeg utfordrer hennes selvdestruktive valg og handlinger med min stemme.

Niqab - symbol p fremskritt for den muslimske kvinnen?

Portrait of a woman looking through blue face veil
Licensed from: moodboard / yayimages.com

Den norsk-pakistanske hyrepolitikeren Afshan Rafiq sttter Islamsk Rds ansettelse av kvinnen med Niqab og kaller dette for et fremskritt og en modig handling i et intervju med VG 30.03.17. Hvis vi skal flge hennes logikk, s betyr det at ansettelse av kvinner med dette plagget er et bidrag i kampen for kvinnefrigjring.

La meg frst si dette: For meg virker det som en tragikomedie at jeg, en muslimsk innvandrer fra Iran, i r 2017 skal skrive en blogg for argumentere mot bruk av Niqab. Hvis noen hadde reist med en tidsmaskin til meg p 90-tallet og hadde sagt at det er akkurat det jeg skal bruke tiden min p i 2017, ville jeg ledd av ham. Men n roser en kvinnelig politiker fra Hyre ansettelsen av en kvinne med Niqab i en stilling som skal bidra til brobygging mellom muslimer og storsamfunnet og anser det som et fremskritt. Og det triste er at hun ikke er alene her. Siden dette er ett av kronargumentene som brukes til sttte for ansettelse av en kvinne med Niqab, vil jeg gjerne avklare en viktig misforstelse for dere her.

Kvinnen i en Islamsk stat lever i en helt annen virkelighet enn Kvinnen i Norge

De som argumenterer for den enkelte kvinnes ve og vel i denne saken sier flgende: Det er fint for en kvinne komme seg i arbeid og ut i samfunnet uansett. For henne er dette et skritt fremover.

Denne logikken er tatt ut av sin sammenheng i Norge. Hvis vi levde i en Taliban eller IS-styrt verden der kvinnen var tvunget til full tildekning, ikke hadde lov til vre ute, g p skole eller vre i arbeid, ville denne logikken stemme. Slike stater jobber systematisk for utslette Kvinnen og hennes identitet. Ja, i slike stater er det fint at denne kvinnen bringes ut av isolasjonen og til en arbeidsplass. Jeg ville absolutt sttte hennes sknad om arbeid. Egentlig sier hennes jobbsknad masse om mentaliteten til henne som bor i en stat som tvinger henne til full tildekning og begrenser hennes livsutfoldelse. Hennes jobbsknad er et rop om hjelp, et forsk p komme seg ut av et fengsel og en frihetskamp. Ja, denne kvinnen, om hun befinner seg i Afghanistan, Syria eller Saudi Arabia, m stttes.

Heldigvis bor vi i Norge. Et land som har kommet mye lengre enn mange andre land i verden nr det gjelder likestilling mellom menn og kvinner. Vi lever i et land der likestillingen forsvares med lovverk og diverse politiske tiltak. Situasjonen til Kvinnen i Norge er ikke den samme som i en Talibanstat eller Islamsk Stat. Kvinnen som tar p seg Niqab i Norge, av fri vilje, har valgt en ekstrem ideologi som er diskriminerende, bde mot kvinner og menn. Hun har bevisst tildekket seg p en grotesk mte, uten ta hensyn til sine medborgere. I et moderne og demokratisk samfunn med s mye individuell frihet, har vi enda strre ansvar for valgene vi tar. Et slikt valg har ikke bare konsekvenser for den enkelte som tar valget, men ogs for de vrige borgere i samfunnet.

Jeg vil si at bruk av Niqab er hensynslst og egoistisk. En kvinne som velger ta p seg Niqab i Norge tar ikke hensyn til sine medborgere som har krav og rett p vite hvem det er de skal forholde seg til. Hun tar ikke hensyn til sine barn som blir utsatt for et psykisk ubehag nr de gr ut sammen med sin mor. Hun tar ikke hensyn til samfunnets behov for sikkerhet i en tid med fare for terror. Hun tar ikke hensyn til hvordan denne handlingen bidrar til skepsis og stigmatisering av den vrige befolkning med muslimsk bakgrunn. Denne listen kunne vrt lengre men jeg stopper her.

Tusen skritt tilbake i likestillingskampen for kvinner
De som gjerne vil se det positive i ansettelsen av Niqabkledde kvinner, m se p konteksten. Vi lever ikke i Saudi Arabia eller Afghanistan, vi lever i Norge. Denne Niqabkledde kvinnens ansettelse handler ikke om et rop om hjelp eller et nske om frihet. Det er heller en maktdemonstrasjon, en understreking av at her har min ideologi kommet for bli. Det er et hint til alle muslimske kvinner om at det er slik en anstendig kvinne skal vre kledd. Det er et hint til alle politikere og arbeidsgivere om at hvis dere ikke ansetter meg s er dette diskriminering. Det er en appell om akseptere degradering av Kvinnen i samfunnets kollektive psykologi. Det er en eksternalisering av skyldflelse for storsamfunnet (ansetter ikke dere meg er dere islamofobe og rasister). Det er til syvende og sist et bevisst valg om ta tusen skritt tilbake i likestillingskampen for kvinner.