hits

mai 2017

Radikale islamister er vre snner og dtre

Har islam noe med terrorisme gjre? Dette er et sprsml som har delt Europa i to. Svaret p rsaken til radikalisering er ikke enkelt, fordi det er mange faktorer som spiller inn, men fundamentalistisk islam er en av disse faktorene.


Terrorister angriper sekulre verdier

Radikale islamister er mennesker, ikke demoner. Det som er felles for alle terrorister er at de ikke har en flelse av vre knyttet til den gruppen de angriper, verdimessig. Sekulre verdier, spesielt ytringsfrihet, likestilling mellom kjnn og frihet til praktisere sin tro, har ingen plass i fundamentalistisk islam. Terroristen har enten aldri ftt mulighet til utvikle en sunn og balansert forstelse av sekularismen eller har gradvis mistet sin tilknytning til den. Radikalisering er et endestadium for en psykologisk prosess der individet nsker en ren gruppe, et rent samfunn, den rette veien, hevn og en gylden fremtid. Fundamentalistisk islam lover alt dette.  


Det evige liv

Muslimske terrorister ser til himmelen p jakt etter det evige liv, mens de sprer dd p jorden. Deres verden er splittet i to: Det gode/det onde, det rene/urene, de troende/de vantro. Deres egne, deres gud, deres islam er det gode, mens resten tilhrer det onde. Det finnes ingen mellomting. Det som er tolket som ondt, provoserer og m elimineres.


Muslimenes ansvar

Muslimene, som gruppe, kan ikke anklages for ha sttt bak terroren som skjer i Europa, selv om at det er radikale muslimer som akkurat n sprer frykt. Muslimene er likevel ikke helt frie for ansvar heller. Muslimer har et srskilt ansvar for mobilisere en radikal og kollektiv reformasjon av islam, mot antisekulre krefter internt som gir nring til fundamentalistisk islam. Endringen skal starte med vr psykologiske innstilling, vr tro og vre verdier.

Radikale muslimer er vre snner og dtre. Slutt si at de ikke er muslimer! Slutt si at dette ikke har noe med islam gjre! Disse terrorister er en del av det muslimske samfunnet. Faktum er at vre muslimske barn dreper andres barn og vi, muslimer, har et moralsk ansvar for forebygge radikaliseringen! Vre barn blir ikke terrorister over natten, men de blir gradvis fremmede i forhold til det samfunnet de har levd i. Noen av dem blir aldri integrerte verdimessig, andre blir indoktrinerte med verdier og holdninger som gradvis frer til gjennomgripende endringer i deres syn p verden.

 

Psykologisk integrering er lsningen

Vi, muslimer, m se innover, granske vre holdninger, dykke ned i de mrke sidene ved vr religion. Vi m avst fra dyrke en tolkning av islam som er inkompatibel med grunnleggende humanistiske og sekulre verdier. Vi m slutte idealisere vr tro, og begynne se med kritisk blikk p det vi tror er sant. Vi m ikke tenke hva som er best for muslimene, men p det som er best for helheten.

Forelpig har Europa gitt oss muligheten til at noen av oss velger hijaben eller tvinger den p vre dtre, gifter vre barn bort til noen de ikke er glad i, sender dem til tvilsomme koranskoler (som sr enda mer tvil om deres identitet), advarer dem mot bli for vestlige, bygger mosker med usunne holdninger, osv.  Stopp et yeblikk og spr deg selv: Er dette best for helheten? Religionsutvelse som frer til at muslimene blir mindre integrerte verdimessig, gir grobunn for radikalisering og terrorisme. Holdninger og atferd som svekker vre barns tilknytning til sekulre verdier er sm og store skritt mot radikalisering. Frste skritt mot radikalisering starter nr individet blir overbevist om at han/hun tilhrer n gruppe og de andre hrer til en annen.

Hijab og lreryrket, del 2

Product here
Licensed from: szefei / yayimages.com

Det var en gang jeg var i konflikt med en lrer. Dette var for mange r tilbake, da jeg var tenring i Iran. Jeg klaget til min far. Faren min svarte: Vet du hva som er den viktigste jobben i samfunnet? Det er lreryrket. Det er de som str ansvarlig for at ungdommen skal lre, bli voksne og delta i samfunnet. Du burde hre p lreren din. Jeg ble irritert p min far som ikke stttet meg, men i dag er jeg helt enig med ham.

Lreren som rollemodell

Lreren er en viktig rollemodell. Jeg pstr at i tillegg til mine foreldre og venner, er lrerne mine de jeg husker best fra min oppvekst. Jeg husker dem med navn, ansikt, klesstil og form. Jeg husker ikke andre like godt og s detaljert. Hva sier dette? At lreren er ikke bare noen som lrer bort et fag. Lrere er rollemodeller og veiledere. Lreren, med sitt vesen, med sin form og med sin direkte og indirekte kommunikasjon, vil pvirke sine elever konstant, lenge etter at den direkte kontakten er over.

Ja til religionsfrihet - Nei til hijab p skolen

Jeg er for religionsfrihet og mener at kvinner (og menn) skal f lov til praktisere sin religion, s lenge denne praksisen ikke krenker andres menneskeverd. Ett av argumentene som brukes av de som ikke ser noe problem med bruk av hijab p skolen, er at vi i Norge har religionsfrihet. Jeg sttter religionsfrihet, jeg har ingen tro p forbud mot hijab i det offentlige rom. P skolen, derimot, stiller jeg meg svrt skeptisk til bruk av hijab. Hvorfor?

  1. Det er ikke noe pbud om bruke hijab iflge koranen:
    Det str ikke ett eneste sted i koranen at kvinner skal bruke hijab. Jeg, og mange andre muslimske menn og kvinner, mener at hijab ikke er et religist krav. Jeg mener at hijab har faktisk mer gjre med kultur, oppdragelse og den politiske situasjonen i verden, enn med religionen islam. Jeg pstr at hijab er mer et pfunn enn et pbud. Dette er et viktig argument, fordi siden hijab ikke er et absolutt krav for vre muslim, kan man ikke kreve fra samfunnet tilpasse seg behovet for bruk av hijab. Argumentet er enkelt: Det er ingen krav bruke hijab i islam og man kan vre muslim uten den.

     

  2. Hijab er et kompleks symbol med flere signaler: Hijab er et symbol som representerer forskjellige ting. Hijab brukes som et symbol p motstand (jeg gr mot strmmen), som en understrekning av egen fromhet (jeg har sterke moralske verdier), som en identitetsmarkr (jeg tilhrer en gruppe), som en overbevisning (jeg er nrmere min Gud) og som behov for f oppmerksomhet (se p meg). Det er likevel n ting som er problematisk med hijab, som jeg har kalt for hijabens mrke side. Den brukes ogs som en tvangstrye p kvinner, sammen med en hel del andre pbud og forbud, og hindrer deres utvikling. Hijab har i tillegg blitt et politisk symbol for islamismen, en aggressiv og totalitr ideologi, som har ingen respekt for menneskeverd. Etter min mening, gjr summen av alt dette hijab til et svrt kompleks og kontroversielt symbol i dagens samfunn. Barn skal sknes for slike forvirrende signaler fra en viktig rollemodell, lreren.

  3. Barnehijab, den religise seksualiseringen av barn: Den islamske verden er n rammet av en ny tragedie, i tillegg til terrorisme og radikalisering: Fenomenet barnehijab. Barnehijab, slik jeg ser det, er en direkte krenkelse av barnets rettighet til vre barn. Barn, med dette plagget, skilles fra andre barn, utpekes som noe annerledes enn resten av gruppen, ikke minst p skolen. Barn med hijab er dessverre ofte i tillegg pakket inn i typer klr som hindrer henne fra lek og andre relevante aktiviteter. Bruk av hijab hos lrer kan legitimere bruk av hijab hos barn, noe som svrt uheldig.    

Skolen er et hellig rom, men ikke i religis forstand. Slik jeg ser det, er skolen et hellig rom fordi der finnes vrt samfunns fremtid. Hva vre barn skal eksponeres for i norske skoler i 2017, er et viktig sprsml, som alle lrere og foreldre burde stille seg. Jeg sier at barna skal ikke eksponeres for symboler som er forvirrende, har mrke sider ved seg, er kontroversielle og gjenstand for diskusjon med intense flelser i media. P skolen skal barn lre, leke, utforske og bli nysgjerrige p verden. Den som bruker hijab, p et overordnet plan, gjr dette fordi hun fler seg vel (hvis hun bruker hijaben frivillig). Hensynet til barnas beste kommer foran dette behovet, slik jeg ser det.