hits

juli 2017

Jakten p Mina Bai

Mina Bai skrev den 24.07.17 p sin blogg om en kvinne som valgte bade med bukse, kpe og hodeplagg. S kom et motsvar fra Sofia Rana og Linn Nikkerud under tittelen Friheten til bade med klr.

En analyse av Bais blogg

I sin blogg stiller Bai kritiske sprsml til en trend som dessverre eksisterer og ker i omfang blant konservative muslimer.  Hun tar til motmle mot patriarkalsk strukturell tenkning fra den kulturen hun kjenner godt og skriver:

Islams regler for tildekkende pkledning gjelder begge kjnn. Men den muslimske mannen har over tid reformert seg og kler seg ganske vestlig og fritt. Han gr i kortermete skjorter og med shorts i sommervarmen, og hodeplagget er slyfet. Til og med de mest konservative menn fra Islamnet eller Islamsk Rd kler seg bekvemt vestlig og tar p slips og dress i offisielle sammenhenger. De samme mennene er de fremste forsvarere av kvinneundertrykkende plagg som nikab.

S snur hun seg til sine medsstre og spr:

Hvorfor str ikke troende muslimske kvinner opp og konfronterer dem med dobbeltmoralen? Hvorfor skal ikke muslimske kvinners hud og hr tle dagens lys nr den muslimske mannen har kunnet frigjre seg?

Jeg vil hevde at denne teksten inneholder en klassisk feministisk posisjonering. Hvis denne teksten hadde blitt skrevet i et av landene som styres eller er pvirket av islamsk sharia-lovgivning, ville Mina Bai uten tvil bli dmt til fengsel og fysisk mishandling. Hvis denne teksten hadde blitt oversatt til arabisk, persisk eller urdu, ville mange feminister i land som er preget av konservativ islam trykket den til sine bryst og brukt den i sin kamp for likestilling.

Kritikken mot Mina Bai, skrevet av Rana og Nikkerud

Hele kritikken, som heter Friheten til bade med klr begynner med en selvmotsigende introduksjon. Forfatterne gir Mina rett i at det er uhygienisk bade med klr i et svmmebasseng, men samtidig sttter de bading med klr i tittelen. De begrunner dette med at selvbestemmelse er suverent for dem.

Men, hva hvis selvbestemmelsen til en person gr ut over grensene til en annen? Eller en gruppe? Hvor langt skal retten til selvbestemmelse strekke seg? Har ikke andre mennesker som bader ogs noen rettigheter? Retten til bade i et hygienisk basseng for eksempel?

Deretter anklager Rana og Nikkerud Bai for ikke ha ftt med seg det frigjrende arbeidet som gjres p grasrota mot den patriarkalske kulturen. Kan forklaringen p Minas reaksjon vre den at dette arbeidet ikke blir oppfattet som godt nok nr flere p grasrota sttter bruk av Nikab og er tause i forhold til bruk av barnehijab og sttter retten til bade med klrne p i et basseng, under flagget selvbestemmelsens suverenitet. Kan det vre slik at Bai opplever at dette arbeidet tar ikke ondet ved roten? At til syvende og sist, handler ikke dette om disse plaggene, men noe mer omfattende; en ukultur og en holdning som skaper og opprettholder denne type atferd.

I tillegg til det diskriminerende budskapet som finnes i denne atferden, svekker disse skalte rettighetene muslimenes omdmme og skaper stadig mer frustrasjon som slr tilbake p muslimer som gruppe. Disse handlingene skaper store hindringer i forhold til integrering og er med p ke avstanden mellom muslimer og ikke-muslimer.

S kommer en hersketeknikk, som ikke bare er brukt mot Mina, men ogs mot andre norsk-iranere som har begynte reagere p dette. De hevder at vi er blitt skadet av alt som skjedde i Iran og at vi brer en slags paranoia med oss, at vi blander det som skjedde i Iran med forholdene i Norge. P denne mten forskes en ekskludering fra debatten.

At vi brer disse negative erfaringene med oss er det ingen tvil om, men dere som kritiserer oss for dette kan prve se annerledes p saken. Vi vet hva vi snakker om fordi vi har sett hvor skadelig det blir nr den religise identiteten styrkes hos de konservative og nr individer med en konservativ og rigid overbevisning danner en gruppe som fr mer og mer definisjonsmakt.

Vi vet hvordan friheten til folk, direkte og indirekte, blir innskrenket med sosial og etter hvert statlig kontroll. Vi har sett hvordan moralske koder endrer seg radikalt nr en slik gruppe dannes og fr kende makt i sitt milj.

Mina Bai reagerer p en trend og har all grunn til det

Bais tekst er etter min mening en klassisk feministisk tekst rettet mot de konservative religise krefter. Hun kritiserer en forskjellsbehandling av kvinner som har rtter i tradisjon, religion og ukultur og en kleskode som har de samme rttene, men som samtidig er en forholdsvis moderne trend i det islamistiske prosjektet, som m bekjempes intellektuelt. Denne diskriminerende holdningen til kvinner kommer fra den samme kjernen som sttter tvangsekteskap, barnehijab, barneekteskap, reskultur og en rekke andre absurde handlinger som ikke hrer hjemme i et moderne og opplyst samfunn basert p menneskerettigheter og likestilling. P slutten av sin tekst appellerer hun til fornuften og advarer mot regresjon til bokstavtro. Hun ser p muslimske menn og kvinner som individer som kan tenke rasjonelt og oppfordrer dem til bruke fornuften, istedenfor stadig synes synd p dem og ha lave forventninger til dem.

Og, mens noen er opptatt av jakte p modige stemmer som Mina Bai og kjemper for friheten til bade med klr, kjemper kvinner i land som Algerie i disse dager for retten til kunne g i bikini p stranden, igjen, uten bli utsatt for verbal og fysisk trakassering. For det kunne de nemlig gjre for noen r tilbake, fr strandmiljet ble dominert av nikabkledde kvinner og konsensus endret deretter.

Integrering er ingen dans p roser, men Norge er et godt land bli integrert i

Min kvinnelige pasient ligger p divanen. Hun grter og sier i dyp fortvilelse:

Jeg savner mitt hjem. Jeg trives ikke i Oslo. Folk er annerledes her. Alt er annerledes her. Jeg vil hjem, vekk fra Oslo.

Vet dere hvor hun er fra? Hun er hverken fra Iran, Pakistan, Afghanistan eller Somalia. Hun er fra Bergen!

Det komme til et nytt land, lre et nytt sprk og skape et nytt nettverk er krevende. Det handler om innsats, vilje og utholdenhet, men det handler ogs om kjenne p og holde ut med sterke flelser. Man m forholde seg til separasjon, tap og sorg. Man skal forholde seg til det som er fremmed og ukjent. Integrering krever mye mentalt arbeid. En skal etter hvert forlate en del av de gamle skikkene og omfavne de nye. 

Innvandreren opplever et stort skifte i kvaliteten av vre i verden (fra et eksistensialistisk perspektiv). De fleste innvandrere kommer med en drm om en bedre fremtid i Norge. De fleste av dem vil lykkes, jobbe og forsrge seg selv og sin familie. De fleste vil bli bde likt og godtatt av nordmenn. Mange kommer for finne det de drmmer om, men finner istedenfor en realitet som er annerledes enn det de drmte om. P godt og vondt, fordi man kan ikke leve i eller av drmmer.


Anklagen mot storsamfunnet

Den klassiske forklaringen p integreringsproblemer kan lyde slik:

Innvandrere, p grunn av en annen etnisitet, religion, navn eller hudfarge blir diskriminert av storsamfunnet. Nordmenn m bli mer tolerante fordi hovedrsaken til integreringsproblemet er toleransemangel hos storsamfunnet.

Denne hypotesen opplever jeg som ganske etablert hos en del samfunnsdebattanter som har engasjert seg i integreringsdebatten. Jeg finner denne tilnrmingen problematisk, til dels uheldig i forhold til integrering.

Jeg har bodd i 29 r blant nordmenn. Hvis jeg skal si noe om mitt inntrykk av nordmenn, hva vil det bli? Jeg vil si, nordmenn er som alle andre folk i bunn og grunn. Det finnes alle typer nordmenn, det finnes hyggelige, sure, ulykkelige, rare, sosiale, friske, syke, tilbaketrukne nordmenn. Som blant alle andre folk.

Hvis noen spr meg om hva jeg synes om Norge, hva vil svaret mitt bli? Jeg m tenke litt frst fr jeg svarer. Jeg har en del kognitive referanser til Norge og de vil garantert prege svaret mitt. Jeg har opplevd litt av hvert i Norge, de frste rene var ingen dans p roser. Det var krevende p mange mter, det var preget av psykisk pkjenning, lite sosialt nettverk, drlig konomi, lav sprk- og kulturforstelse. Min tilvrelse var preget av ikke finne min plass, st utenfor, fle seg fremmed. Men det er ikke alt. Jeg har ogs vanvittig gode opplevelser av Norge i den vanskelige tiden. Frst og fremst husker jeg flotte mennesker, etnisk norske, som tok vare p meg, som hadde respekt for meg, som inkluderte meg, veiledet meg og ga meg muligheter.

Her kom de negative minnene frst i mine assosiasjoner og (det er viktig) skjv de positive opplevelsene mine til side. Hvis jeg ikke hadde reflektert godt over dette, ville jeg st i fare for henge meg opp i kun de negative opplevelsene mine. Da ville jeg sitte med hovedsakelig negative assosiasjoner til Norge.

 

Tid for en ny tilnrming?

Gr det an ha en tilnrming til integreringsdebatten der innvandrere ikke blir presentert som ofre og nordmenn ikke stemples som intolerante?

Bde innvandrere og nordmenn er mennesker og deler derfor en rekke basale menneskelige egenskaper. Innvandrere, spesielt i de frste rene i Norge, befinner seg i en stressende situasjon. Som alle andre mennesker under stress, kan innvandrere ha strre tendens til fokusere p det negative, vre mer krenkbare og g raskere i forsvarsposisjon.

Nordmenn er ogs som alle andre mennesker og kan respondere med stereotypiske tolkninger, bli engstelige for det som er annerledes og generalisere nr de mter noe som er fremmed.

Det vi trenger i integreringsdebatten er mer empatisk anstrengelse, fra begge sider. Vi m anstrenge oss for forst hvordan den andre opplever sin verden. Da vil vi kanskje oppdage at mange innvandrere ikke er kravstore, vanskelige eller snyltere. Og vi vil kanskje oppdage at de fleste nordmenn er hverken rasister eller fremmedfiendtlige.

Innvandrere trenger ikke bli foret med forestillingen om at de er stakkarer som har kommet til et land med mye intoleranse. De m bli mtt med empati, deres vanskelige situasjon m bli bekreftet (spesielt p det emosjonelle planet), men man skal ikke stoppe der. Man skal fokusere p deres ressurser, man skal hjelpe dem til se hvor lett en kan g i beredskap og forsvar mot det som oppleves som fremmed. Man skal snakke om det fine med Norge, mulighetene som finnes og ikke minst de kulturelle verdiene som har skapt det gode samfunnet vi lever i. Nordmenn p sin side m bli klar over hvordan det kjennes, p et subjektivt og eksistensielt plan, vre innvandrer og hvor menneskelige disse prosessene er. Til slutt, tror jeg at bde nordmenn og innvandrere har godt av bli minnet om de innvandrerne som har lykkes i Norge. 

Fryktens trekant - et spark til venstresiden

Som innvandrer med muslimsk bakgrunn blir jeg fornrmet, ikke nr man tegner Muhammadkarikaturer, ikke nr man snakker stygt om islam, ikke nr man kritiserer muslimer. Jeg blir fornrmet nr etniske og intellektuelle nordmenn behandler meg med silkehansker og blir forsiktige av frykt for fornrme meg.

For mange r tilbake, kontaktet en journalist undertegnede og ba om et intervju. Han ville vise den positive siden ved innvandring. Han spurte meg om jeg kjente noen andre gutter fra Midtsten med muslimsk bakgrunn som var integrerte og vellykkede, som hadde arbeid og snakket godt norsk. Journalisten ville lage et portrettintervju med oss, tittelen var Drmmeinnvandrerne. Vi hadde n betingelse: at i denne reportasjen skulle vi ikke fremstilles som stakkare. Vi var klokkeklare: vi ville ikke bli presentert som ofre, vi ville ikke at noen skulle synes synd p oss. Vi ville ha en rlig og saklig reportasje, om hvordan det kjennes komme til et nytt land, lre seg et nytt sprk, finne seg venner og skape seg et hjem.

Nr reportasjen kom ut, kunne vi ikke tro det vi leste; i reportasjen ble vi fremstilt som tre stakkars  innvandrere, med mye fokus p alt det vonde vi hadde opplevd, lite fokus p hva vi hadde av ressurser og hvor mye vi hadde klart utrette med disse ressursene.  

Sviket fra venstresiden

Venstresiden har sviktet integreringsdebatten i mange r og p mange mter. Mens venstresiden var febrilsk opptatt av bekjempe rasisme og hyrepopulisme, neglisjerte de kampen om liberale verdier i innvandrermiljet som ble tatt opp av innvandrere selv. Det var s viktig for mange av disse skalte sosialister vre gode. Det de ikke s, var at deres kjrlighet ble opplevd som kvelende for intellektuelle og oppegende innvandrere, spesielt de med muslimsk bakgrunn. Jeg kunne virkelig merke denne spesialbehandlingen de ga oss muslimer. De ville ikke hre om noen kritikkverdige forhold, de ville ha solskinnshistorier og glansbilder. Derfor neglisjerte de stemmene til gutter og jenter som varslet om sosial kontroll, overgrep, vold, tvangsekteskap, kjnnslemlestelse, osv.

Deres svik har kostet betydelig, for alle innvandrere. For det frste, ga de alibi til fundamentalister og regressive krefter, de fikk lov til vokse og organisere seg. For det andre, ble de sekulre og liberale muslimer svekket, varslere ble mistenkeliggjort og tiet ihjel. For det tredje, ved unnvike snakke om det ubehagelige, ved ikke gi rom for en rlig og pen samtale, skapte de et vakuum. Dette vakuumet ble godt brukt av hyreflyen, av de samme stemmene som dere sosialister var redde for. Dere, indirekte, ga nring til hyrepopulismens vekst.

Sammen med de tradisjonelle og regressive krefter i innvandrermiljene og hyrepopulistene, har dere n dannet en trekant. Jeg kaller denne trekanten for: Fryktens trekant. Dere drives av frykt alle sammen. Hyrepopulistene er redde for muslimer, spiller ingen rolle hvem disse muslimene er. Regressive og konservative muslimer er redde for liberale og sekulre muslimer, ex-muslimer og reformister. Og dere sosialister som synes synd p muslimer, dere er redde for hyrepopulisme og islamofobi. Og her har dere ogs ftt god hjelp fra en del innvandrere med muslimsk bakgrunn som er verdensmestre p spille ofre. Men, det er frykten som driver dere alle sammen og frykten som forener dere.

Fornrmelsens forbannelse

Jeg har snakket med mange av dere p venstresiden. Dere er redde for fornrme andre, dere vil respektere andres rettigheter (selv om at en del av disse rettighetene tar rettighetene fra andre) og dere vil vre tolerante (selv mot det intolerante). Har dere spurt dere selv hvorfor det er s viktig for dere vre s gode? Nr dere er s redde for fornrme meg og andre muslimer, viser ikke dette indirekte at dere ser p dere selv som overlegne? Mener dere at muslimer er en underutviklet menneskegruppe som ikke tler ytringsfrihet, demokrati og en tff og rlig debatt? Hvorfor?

Det som fornrmer meg er ikke karikaturtegninger, ikke nr noen skriver kritisk om islam og ikke nr noen er kritisk til innvandringspolitikken. Jeg blir fornrmet nr du synes synd p muslimer og derfor nekter dem bli utsatt for demokratiets spilleregler. Jeg blir fornrmet nr du gr s langt at du er villig til ofre hele strukturen i et sekulrt samfunn for tilrettelegge for at de stakkars muslimene kan tilpasse seg og komme ut av hjemmene sine. Jeg lurer p hva det er som ligger bak et s voldsomt behov for vre god og snill?

Freud sa en gang at han ikke hadde s mye ubearbeidet aggresjon og destruktivitet, takket vre selvrefleksjon og hjelpen han fikk fra psykoanalysen. Derfor hadde han ikke s stort behov for vre den idealistiske legen som ville redde hele verden. Han hadde ikke s stort behov for bare vre god og kjrlig lenger, derfor skrev han mer og mer om samfunnet og menneskets sinn og ble upopulr i noen kretser. Gir dette deg noen hints kjre gode sosialist?

Hvordan psykologi misbrukes for fremme hat mot muslimer

I juli 2016 fikk en del mennesker fra Manchester utdelt en brosjyre fra en skalt gruppe som kalte seg For Public Purity (For offentlig renhet) med dette budskapet:


Dette omrdet er hjemsted for et stort muslimsk fellesskap. Vennligst vis respekt for oss og vre barn og begrens forekomst av hunder p de offentlige plasser. opprettholde renheten av den offentlige plassen gjr det mulig for muslimer holde seg rene. Som en del av denne innsatsen, har vi valgt ett av de aspektene som kan ha avgjrende effekt p renheten av den offentlige plassen, nemlig det aspektet som har med tilstedevrelse av hunder, som regnes for vre urene, gjre.

 

Denne gruppen har i tillegg en facebookside. P denne har man publisert en del youtubeklipp, der konservative imamer og skalt lrde muslimer kommer med rent idiotiske utsagn om hunder.

Hvis man gr inn p facebooksiden og leser kommentarene p den frste posten, finner man massive hatmeldinger fra folk mot muslimer. Det er innimellom en og annen som forsker varsle at dette er en falsk gruppe etablert for sverte muslimer, men disse varslingene druknes i et hav av hatmeldinger mot muslimer.

Nrmere underskelser viser at nettsiden er opprettet fra USA og ingen kontaktinformasjon er mulig finne, ingen har heller sttt fram for flge opp denne aksjonen i ettertid. S det hele er veldig uklart og hvem som str bak kan man bare spekulere i, og noen har spekulert i om det kan vre en hyreekstrem gruppering. Enkelte ting tyder p at de som str bak har gjort dette for hausse opp hatet mot muslimer.



 

Misbruk av psykologi

Men, en ting er sikkert; de som har sttt bak innholdet i denne brosjyren og denne facebookgruppen har misbrukt flere prinsipper i psykologien for oppn sitt ml: spre hat mot muslimer som gruppe.

  1. Dette omrdet er hjemsted for et stort muslimsk felleskap.   Disse ordene hjemsted, stort og muslimsk felleskap vekker en assosiasjon til at: a) muslimene har sltt seg ned i England (Europa) og de er kommet for bli. Man kan assosiere til at muslimene har invadert Europa og har laget seg et varig hjem der, b) teksten omtaler mange muslimer (stor gruppe) som er organiserte (muslimsk felleskap). Allerede i den frste setningen har tekstforfatteren klart lage et bilde av muslimer som en organisert gruppe som er stor og har sltt seg ned for bli i Europa. Med n setning har de n klart vekke negative assosiasjoner og flelser rettet mot muslimer. Fra psykologien, vet vi at emosjoner er en av de viktigste faktorer for at den kognitive innstilling til et fenomen former seg. Negative emosjoner mot en gruppe gjr det lettere resonnere negativt om dem, ogs ubevisst.

 

  1. I resten av teksten legger tekstforfatteren vekt p flere viktige elementer som forsterker de negative emosjonene ytterligere hos europeeren; man er klar over at hunden er et av de mest populre kjledyr i Europa. Ved skrive en tekst der hund nskes fjernet, trykker de p et punkt som kan vekke sterke flelser. De vil ha Menneskets beste venn fjernet. I tillegg, kaller de hunden uren. Teksten, p en smart men samtidig ondskapsfull mte, prver vise at muslimene kun er opptatt av seg selv og sine religise pbud og vil holde seg rene (fri for hund), i motsetning til europeere som er urene og som br innrette seg etter muslimenes krav.

 

I realiteten vet vi at det finnes flere mennesker i Europa med muslimsk bakgrunn som elsker ikke bare hunder, men alle andre dyr, inkludert mennesker.

Reaksjonre muslimer og hyreekstremister- gode venner?

Denne teksten som jeg skrev viser hvordan idiotiske holdninger og uttalelser fra enkelte imamer og reaksjonre muslimer brukes for hisse opp stemningen mot muslimer som gruppe. Den viser ogs hvor lett det er misbruke psykologien for manipulere flelsene i en viss retning. Det blir srdeles viktig vre klar over dette hatet som lett kan mobiliseres mot muslimer. Jeg lurer p hvor nyttige hyreekstreme og reaksjonre muslimer er for hverandre? De gir hverandre nring, selv om at det virker slik at de er bitre fiender. Begge jobber mot ett og samme ml: splitte muslimer og ikke-muslimer ved spre hat.