hits

oktober 2016

Hijab er ikke Guds verk

 

Hijabens historie strekker seg langt tilbake i tid, lenge fr islam kom til verden. Den frste dokumenterte beskrivelse av hijab finner vi i en assyrisk tekst fra r 1300 f. Kr. I denne teksten blir tildekking reservert for kvinner med hy status. Prostituerte og kvinner fra lavere sosiale klasser fikk ikke lov til dekke seg. Det var Mannen som ga disse kvinnene statusen. Kvinner med hyere status fortsatte dekke seg i senere tid, bde i det pre-islamske Persia, Hellas og det Bysantinske riket. Den pre-islamske hijaben utviklet forskjellige former og uttrykk, spredt rundt omkring i Midtsten, sentral-Asia og det fjerne sten. Hijab ble gradvis en del av den lokale klesdrakten for mange kvinner. Under Safavide dynastiet (1501-1736) i Iran, utviklet hijab seg til et symbol p status blant muslimske kvinner og ble etter hvert mer og mer en del av den islamske kulturen. Hijab ble et symbol p anstendighet, dydighet og rbarhet hos den muslimske kvinnen, og var ikke lenger bare en del av kulturarven. Siden religion n var involvert, havnet Gud og hijab i samme bs. bre hijab, ble oftere anbefalt av de religise lrde (som var menn), siden dette kunne skille de dypt troende muslimske kvinner fra resten. Kvinnen trdte dermed inn i en kontekst med en eksplisitt og implisitt kommunikasjon rundt hijab: Kvinnen som bruker hijab er mer muslim, er mer anstendig og str nrmere Gud.

Menn har skapt hijaben, ikke Gud

Hvis man virkelig tenker seg om og ser p den historiske utviklingen til hijab, er det ikke vanskelig se at det er Mannen som str bak hijaben og ikke guden. Det er faktisk en hn mot Gud (hvis man tror p ham) tenke at han krever bruk av hijab. Det er flere logiske brister som oppstr her og hvis man er troende kan man ikke tenke at Gud handler ufornuftig: Hva slags gud er det som skaper kvinnen frst, slik som hun er, med hr og kropp og alt, og s krever tildekning? Mener man at Gud har skapt noe frst, og s har man oppdaget en feil med hans skapelse som m rettes opp eller dekkes til? Hvorfor skal Gud vre s opptatt av kvinnens hr? Hvorfor skal ikke menn dekke sitt hr? Hvorfor skal Gud behve en viss atferd fra kvinnen, hvis han er eneveldig og allmektig?

Hijab er Mannens oppfinnelse, ikke gudens, og det er menn som er pdrivere av dens bruk. Det er Mannen som nsker seg en anstendig kvinne. Det er Mannen som vil ha kvinnens skjnnhet for seg selv og det er Mannen som krever at kvinnen, ved bruke det, blir minnet om sin plass i samfunnet. Her vil kanskje noen kvinner reagere p det jeg skriver og si: men vi har valgt hijaben selv, helt frivillig. Svaret mitt blir: i hver kvinne finnes et psykologisk mannsbilde (far, bestefar, onkel, imam), p samme mte som det hos alle menn finnes en kvinnes psykologiske bilde (bestemor, mor, sster og tante). Vi har i oss bde Kvinnen og Mannen. Det er Mannens primitive og arkaiske behov for eie, kontrollere og dominere Kvinnen som manifesterer seg blant annet i kleskoden til Kvinnen.

Hijab er ikke frigjringens symbol

Mannen har alltid hatt og har fortsatt et ubevisst nske om kontrollere og kanalisere kvinnens seksualitet og begjr. Kvinnens seksualitet er ikke bare spennende p en positiv mte, den er ogs provoserende, konfliktskapende og av og til skremmende for Mannen. Derfor forsker Mannen stadig finne veier for kontrollere Kvinnen.

Hijab blir en av Mannens manvre for skape et ideelt kvinnebilde. Og du, kjre kvinne som bruker hijab for Gud sin skyld, du er dessverre blitt lurt av Mannen. Han skjnte at en av de beste mtene f kontroll over deg p, er ved trigge dine religise flelser.  

Det er Mannen som m g i seg selv i hijabdebatten

I hijabdebatten fr Kvinnen feilaktig skyld og Gud fr feilaktig ansvar (siden noen tror at han krever hijab). Fokuset skal rettes mot Mannen, siden hijab er Mannens verk. Det er Mannen som m jobbe med sin nevrose mot kvinner, kvinners kropp og seksualitet. Det er Mannen som m reflektere over sitt primitive behov for kontroll av kvinnen. Hijab har blitt symbolet p mange ting, men den er ogs et symbol p Mannens anstrengte forhold til Kvinnen. Det er Mannen, det vil si far, bror, ektemann, onkler, fettere, naboen og imamen som er hovedansvarlige for kvinnens hijabbruk, ikke guden. Vi, muslimske menn, skal g inn i oss selv, reflektere over hva slags forhold vi har til Kvinnen? Kvinnens kropp? Kvinnens seksualitet? Neste gang du ser en kvinne med hijab, ikke vr fordomsfull mot henne. Det finnes flere usynlige menn bak hennes hijab. Det er usynlige menn som krever det fra henne og kanskje hun ikke vet det selv.

Tausheten er minst like ille som drapstruslene: En hyllest til Amal Aden

 

Amal Aden gjorde det igjen! Hun, med sin skarpe penn og modige stemme, skrev om forkastelige holdninger blant en del innvandrere som frst og fremst delegger for innvandrere selv. Uredd, som hun er, sto hun frem med navn og bilde og fortalte om en rekke forhold som er svrt kritikkverdige i sin kronikk i Dagbladet den 20.10.16.

Drapstrusler haglet inn

Kronikken forteller om mennesker som bor i Norge fysisk, men som har ingen lojalitet eller emosjonell tilknytning til landet. Arbeidsfre mennesker som misbruker et velferdssystem som skal ivareta de aller svakeste. En slik utnyttelse er tankelst, egoistisk og kynisk. Hun fikk 322 drapstrusler, stort sett fra det somaliske miljet i utlandet, men ogs fra noen i Norge. Denne kronikken har penbart truffet noen mme punkter, siden enkelte har svart med raseri og trusler. drapstrue noen p grunn av en ytring er en av de mest primitive og ureflekterte mtene forholde seg til skamflelsen p.

Den tause gruppen

Det som er kanskje minst like ille, er den tausheten man er vitne til fra spesielt det somaliske miljet i Norge. Det finnes mange somaliske foreninger i Norge. Vi har Somalisk Forening, Somalisk Kultur Forening, Somalisk Studentforening, Somalisk Intellektuell Forening, Somalisk Media og Kultur Forening, Forening for Somaliske Kvinner og Barn, Somalisk Velferds Forening osv. Det finnes ogs en somalisk mosk i Oslo. Ingen av disse har s langt kommet med noen form for sttteerklring til Amal Aden. Ingen av dem har fordmt disse drapstruslene s langt og enda verre: ingen av dem sttter Amal sin avslring av de kritikkverdige forholdene. Hvorfor er det slik?

Selvpfrt fremmedfrykt

I debatten som pgr om fremmedfrykt, blir etniske nordmenn beskyldt for ha hovedansvaret. Jeg tror innvandrere m begynne innse at de ogs er medansvarlige. Mohamed Abdi, som er selv norsk-somalier, foreslr en nasjonal handlingsplan mot muslimhat i sin kronikk i Morgenbladet 14.10.16. Han er bekymret for kende skepsis mot muslimer i Vesten. Ja, med en slik atferd blant visse innvandrere, burde man begynne bli bekymret. Jeg spr: er ikke det som skjer mot Amal Aden muslimhat? Burde ikke de somaliske, men ogs andre innvandrergrupper, forsvare Amal og fordmme disse truslene? Eller, blir hun sviktet fordi hun er homofil? Er det slik at i stillhet tenker man at hun fortjener dette? Ser dere det? Nr dere er stille begynner mine fantasier spinne. Nr enkelte fra innvandrermiljet utnytter det norske velferdssystemet skapes det selvsagt mer fremmedfrykt, men da kan man si; det dreier seg om noen f, heldigvis ikke majoriteten. Nr en del mennesker skriker og kommer med drapstrusler s kan man si: det dreier seg om noen f, heldigvis ikke majoriteten. Men nr en hel gruppe er tause og vender sine rygger mot Amal Aden blir saken annerledes. Da er det ille og dette skaper skepsis og i verste fall fremmedfrykt.

Jeg, p vegne av SSI (Senter for Sekulr Integrering) fordmmer p det sterkeste den trakasseringen hun er blitt utsatt for og sttter fullt ut hennes modige avslring av de kritikkverdige forholdene hun skriver om med frstehnds kjennskap. Jeg har en utfordring til de somaliske foreningene og den somaliske mosken i Norge: Sttt Amal Aden, fordm bde utnyttelsen av velferdssystemet og den psykiske mobbingen Amal blir utsatt for.

 



 

                                                                                                                        
 

Mange innvandrere med muslimsk bakgrunn serverer/spiser svin og serverer/drikker alkohol

Sylvi Listhaug, vr nvrende innvandrings- og integreringsminister, skrev flgende p sin facebookside den 18.10.16:

Jeg mener de som kommer til Norge m tilpasse seg samfunnet vrt. Her spiser vi svin, drikker alkohol og viser ansiktet vrt. Man m innrette seg etter de verdier, lover og regler som er i Norge nr man kommer hit. Lik og del!

Listhaug har senere forklart seg at det hun mente med sitatet var at innvandrere som kommer til Norge m tilpasse seg det norske arbeidsmarkedet, og m tle servere alkohol og svin. 

Uheldig retorikk forverrer polariseringen i integreringsdebatten
Vi tenker ofte slik at sprk er et middel for kommunikasjon. Det vi glemmer er at sprk kan pvirke, av og til definere virkeligheten. Sprk vil ogs avslre hvordan vi oppfatter virkeligheten rundt oss. Nr jeg leser dette sitatet fra vr innvandrings- og integreringsminister, ser jeg at hun har et bilde av innvandrere som en gruppe som i utgangspunktet ikke vil eller ikke er motivert til tilpasse seg samfunnet vrt. Siden hun bruker ordet m, antyder hun at her m denne motvillige gruppen tvinges til tilpasningen. Listhaug forteller om et svart/hvitt Norge.

Sannheten er jo langt ifra dette og mye mer nyansert. Det finnes mange etniske nordmenn som hverken drikker eller spiser svin og mange innvandrere med muslimsk bakgrunn som bde drikker alkohol og spiser svin. Det finnes ogs mange innvandrere med muslimsk bakgrunn som serverer alkohol og svin. Det er likevel ikke det konkrete, men det symbolske som er viktig her. Underteksten til en slik retorikk blir: Nordmenn (som spiser svin, drikker alkohol og viser ansikt) er de frigjorte og innvandrere (som ikke spiser svin, ikke drikker alkohol og dekker ansikt) er de som ikke er frigjorte.

De, som to grupper, str imot hverandre. Den ene gruppen (nordmenn) som representerer frihet, m overvinne innvandrerne (som er de ikke-frigjorte). Med en slik retorikk, berrer Listhaug den universelle myten i vr kollektive psykologi: Kampen mellom det gode og det onde, lyset mot mrket og frihet mot tyranni. Denne myten har en psykologisk sannhet og vekker sterke emosjoner i oss. Den sveitsiske psykiateren, Carl Gustav Jung, viser hva slags enorme krefter myter brer med seg i vr psykologi. Vi vet at kreftene til disse mytene kan fort brukes for vinne politiske saker.

Jeg har en innvending til siste delen av setningen: vise ansikt. Her setter Listhaug et overdrevet og diskriminerende klesplagg, niqab, i sammenheng med innvandrere som en gruppe, for forsterke sitt bilde av innvandrere som ufrie, underutviklede individer. I realiteten vet vi at niqab brukes av et ftalls kvinner i Norge og bruk av den blir kritisert av mange innvandrere med muslimsk bakgrunn internt. I siste setning av sitatet, antyder Listhaug igjen at vi, innvandrere, m innrette oss etter verdier, lover og regler som er i Norge. Siden hun igjen bruker ordet m, tolker jeg det slik at hun har et ubevisst bilde av oss, innvandrere med muslimsk bakgrunn, som hverken vil eller er i stand til forst norske verdier, lover og regler. Derfor er det ndvendig med velmenende og velbegrunnet tvang.

Norske verdier eller sekulre verdier?

Jeg antar at vr innvandrings- og integreringsminister nsker fremme integrering av innvandrere i Norge. Jeg kan for det frste forsikre henne om at det er mange innvandrere med muslimsk bakgrunn som nsker det samme. Jeg er skeptisk til bruk av ordet norske verdier, fordi dette er et begrep som er forvirrende. Hva mener man egentlig med det? Hvor finner jeg, som innvandrer med muslimsk bakgrunn de norske verdiene? Er de statiske og konstante eller flyktige? Er de like uansett hvor i Norge man bor?

 

Jeg bruker bevisst begrepet sekulre verdier i denne debatten, som er universelle idealer for en del mennesker i verden med ulik religis og etnisk bakgrunn. Disse verdiene handler om ytringsfrihet, demokrati, likestilling, frihet til velge sin livsstil og atskillelse av stat og religion (spesielt nr det gjelder rettssystemet og utdanningssystemet). Jeg som innvandrer med muslimsk bakgrunn, hadde bevissthet om disse verdiene som tenring fr jeg kom til Norge.

Jeg elsker Norge fordi som nasjon har Norge klart implementere disse verdiene mye bedre enn mange andre stater. Dette er en av mange ting som gjr Norge til et flott land bo i. Jeg kan forsikre innvandrings- og integreringsministeren om at mange innvandrere med muslimsk bakgrunn str bak og sttter disse verdiene. De som ikke gjr det eller ikke har gjort det, blir stadig mer utfordret av sekulre krefter internt. 

Hvis innvandrings- og integreringsministeren vr nsker fremme integreringen i Norge (og jeg tar det som en selvflge at hun gjr det), tillater jeg meg komme med et rd til henne:

Bruk et sprk som er inkluderende, sttt de sekulre stemmene blant innvandrere og vis med dine uttalelser at de sekulre verdiene og rammene er det som trengs for at vi, som nasjon, kan leve sammen til tross for religise, kulturelle og etniske forskjeller.

Jeg nsker henne lykke til videre i denne jobben.

 

Sekulre og ex-muslimer er viktige nye stemmer blant muslimene

 

I sin kronikk i Utrop den 14.10.16 beskylder Majoran Vivekananthan organisasjonene SSI (Senter for Sekulr Integrering), LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold) og norske ex-muslimer for drive med inkonsekvent religionskritikk. I en tidligere kronikk i samme publikasjon, kaller han lederen og nestlederen for organisasjonen Ex-Muslims of Norway; Cemal Knudsen Yucel og Lily Bandehy for antimuslimer. Majoran Vivekananthan representerer en gruppe mennesker i vrt samfunn som er velmenende, har idealistiske ml og er opptatt av og reagerer p urettferdighet, diskriminering og minoriteters rettigheter. Jeg har respekt for ham og hans idealistiske/humanistiske holdning. Jeg tror likevel at han med sin defensive og proteksjonistiske holdning gjr muslimene som gruppe en bjrnetjeneste.

Frykt som drivkraft

Jeg antar at Majoran Vivekananthans kritikk er drevet av frykt. Jeg antar at han frykter kning av hat, i verste fall vold mot muslimer i Europa. Mohamed Abdi, skribent og aktivist foreslo en nasjonal handlingsplan mot muslimhat i sin kronikk i Morgenbladet den 14.10.16. Abdi varsler om en kende tendens til hatkriminalitet mot muslimer i Europa og USA. Jeg skal ikke benekte at negative holdninger mot muslimer som gruppe har dessverre kt i Vesten, men p den andre siden synes jeg Europa spesielt har vist enorm toleranse mot sine muslimske befolkninger s langt. Hvis vi skal snakke om muslimhat, vil jeg heller si at det verste hatet mot muslimer foregr i en rekke land med islam som politisk styresett. Jeg er likevel bekymret over polariseringen og det negative fokuset p muslimer som gruppe i Europa og Norge. Historien viser at minoritetsgrupper kan i visse situasjoner bli utsatt for hatprojeksjoner som kan ende opp med katastrofale flger. Jdene var en gruppe som fikk en slik skjebne i vr moderne historie. Jeg deler Abdis og Vivekananthans bekymring, fordi da jdene ble sendt til konsentrasjonsleirer, skilte ikke nazistene mellom ortodokse og sekulre jder; jde var jde. Det er klart at jeg som ogs har muslimsk bakgrunn frykter en slik utvikling i mitt nye hjem Norge.

Identifisering med muslimene

Jeg, p lik linje med Abdi og Vivekananthan har en sterk medflelse for muslimer, bde i Norge, men ogs i verden. Jeg synes de har lidd altfor mye. Jeg har selv muslimsk bakgrunn og har muslimer som venner og slektninger. Jeg blir fryktelig trist nr jeg ser muslimer bli drept i Irak, Afghanistan, Iran, Syria og Palestina. Hjertet mitt blir knust nr jeg ser muslimske barn som grter eller er i sjokk etter et rakettangrep. Jeg, som definerer meg som humanist og har en muslimsk bakgrunn, identifiserer meg sterkt med disse menneskene. Jeg kan forst det brennende engasjementet og behovet for ta muslimene i forsvar.

Forsvarsposisjon ker frustrasjonen

Nr Abdi referer til kende hatkriminalitet mot islam i sin kronikk, spr han seg ikke hvorfor hatet har kt i de senere rene. En vanlig tankegang har vrt at ekstreme og voldelige handlinger fra muslimer har skylden. Jeg har en tilleggsforklaring: jeg tror at ekstreme muslimfiendtlige tanker og krefter livnrer seg av konservativismen som er i ferd med ke og spre seg blant muslimene i verden. Stadig flere, mer synlige og overdrevne praksiser og skikker blant muslimer er ikke et norsk fenomen, men en global bevegelse. Det er blitt viktigere og viktigere for muslimer flest vre gode muslimer, og mange tror at en konservativ og streng praktisering av islam betyr det samme som vre en god muslim. vre muslim er for noen blitt s viktig at de har sluttet se p hva slike overdrevne praksiser medfrer og hvilke konsekvenser det har for muslimene som gruppe. Nr Abdi og Vivekananthan forsvarer bruk av hijab og burkini i religionsfrihetens navn, ser de kun p det enkelte tre. Jeg ber dem om ta en titt p skogen. Det forsvare absurde og overdrevne skikker og tradisjoner fordi man er redd for polarisering eller har sterk medflelse for en gruppe, har gjort vondt verre for muslimer. Hijab har blomstret opp blant muslimske kvinner og er etter min mening blitt til en helt overdreven praksis. Barnehijab og Burkini til barn er nye fenomener som etter min vurdering er fullstendig absurde og upassende. Jeg vet at bde Abdi og Vivekananthan er oppgende og intelligente mennesker, men jeg er redd for at de, uten egentlig nske det, sttter konservative religise krefter og svekker nytenkning og reformasjon blant muslimer. For meg er dette en utviklingshemmende kjrlighet. Kjrlighet og medflelse skal vre vekstfremmende, men i dette tilfellet vil kjrligheten kvele livsbejaende krefter blant muslimer.

De nye sekulre stemmene gir mer farge i et svart/hvitt debattklima

Om man er enig eller uenig med disse nye sekulre og ex-muslimene er n sak, men disse stemmene kommer som en frisk bris inn i et innestengt rom. Disse menneskene viser til storsamfunnet at det finnes mange mter vre muslim p, at muslimene er en heterogen gruppe som ikke kan generaliseres. Enda viktigere, utfordrer denne gruppen konservative og regressive krefter internt blant muslimene. I denne tiden og paradoksalt nok, er disse stemmene viktige mot muslimhat. Mye viktigere enn det mange muslimer tror og viktigere enn noen religise muslimer som insisterer p en overdreven praksis av sin tolkning av islam. Amal Aden som kaller seg homofil muslim, Lily Bandehy og Cemal Knudsen Yucel som kaller seg ex-muslimer, Walid al-Kubaisi og undertegnede som kaller oss kulturelle muslimer, Shakeel Rehman som kaller seg menneskerettighetsaktivist med muslimsk bakgrunn og Mina Bai og Mahmoud Farahmand som kaller seg sekulre muslimer er alle viktige stemmer og det som er felles med disse stemmene er at de er p en eller annen mte knyttet til islam. Selv om at vi har en skarp (av og til for skarp) tunge, har vi klart f fram et mer fargerikt bilde av muslimer i Norge, som uten tvil vil komme alle muslimer til gode. Derfor burde Abdi, Vivekananthan og alle andre som opplever oss som ubehagelige brkmakere se p oss med nye briller. Kanskje er det nettopp vre stemmer som kan bidra til dempe den kende skepsis (og i verste fall hat) mot muslimer.

Samtale med en muslimsk mann

 

Det er i samtale med andre jeg er blitt klokere som menneske. For noen uker siden satt jeg i parken og leste. En eldre herremann satte seg p benken ved siden av meg. Jeg forstod med en gang at han var fra Midtsten. Han hadde hvitt hr og hadde p seg rene, men enkle klr. Han hadde et fint og symmetrisk ansikt, snille yne. Han var i slutten av 60-rene. Vi begynte prate sammen. Jeg opplevde ham som en varm og behagelig person med mye empati og omsorg for medmennesker. Han smilte innimellom, men ynene hans kunne ikke lyve for meg; han var trist. Hans penhet i samtalen ga meg motet til stille flere og flere private sprsml.

Han fortalte etter hvert at han er muslim. Jeg spurte hvordan han fler seg i Norge som en muslim? Han svarte at han er glad i Norge, fler seg heldig, spesielt er han glad for sine barn som klarer seg bra. Han sa med en trist stemme at ekstremistene delegger for oss (muslimer) og la til (her ble han mer vital) hvis han ser at noen muslimer planlegger terror eller angriper nordmenn, nler han ikke. Han vil kaste seg over terroristen og er villig til d for redde livet til andre. Jeg fikk inntrykk av at dette virkelig var ekteflt. S sukket han og sa: min far var en lrd imam i hjemlandet mitt. Han gikk p Universitet og leste teologi. Han fortalte videre at faren hans var en respektert imam som folk skte rd hos. Han hadde blitt sjokkert hvis han hadde sett oss muslimer i dag., sa mannen om sin far. Mannen fortsatte: Min far mente at vi kan kun elske Gud nr vi elsker det Gud har skapt. Han ville blitt sjokkert av se hvordan muslimer dreper hverandre og andre i denne tiden.

Jeg spurte ham hva han tenker om oss, muslimer i Norge? Han svarte at muslimene er blitt mye mer religise enn det de var i hans yngre dager. Han sa bekymret: I min tid, var muslimene s mye annet. N vil de frst og fremst vre muslimer, gode muslimer. Problemet er at de har ikke peiling p hva en god muslim er. Vi er i ferd med delegge for oss selv.

Etter at han gikk, begynte jeg tenke over det han sa. Hva har skjedd med muslimene? Hvorfor er den religise identiteten blitt s sterk n? Jeg tenkte at denne vise mannen jeg snakket med hadde et viktig poeng. En del muslimer er i ferd med ekskludere seg selv fra storsamfunnet i Norge, men jeg tror de fleste av dem ikke er klar over det. De insisterer p religise tradisjoner og praksiser som skaper avstand til storsamfunnet, segregering og i verste fall strider mot vre sekulre verdier. Den religise identiteten, som enkelte muslimer opphyer over alt annet, er i ferd med skade muslimene selv, tror jeg. Den er kommet ut av balanse og har tatt over mye av identiteten til en del muslimer. Ser disse konservative menneskene at de er i ferd med skade sine egne? 

Nikab, den misforsttte frigjringen

For frste gang deltok en niqabkledt debattant i NRK Debatten. (Skjermdump: NRK).

I NRK programmet Debatten den 29.09.16 fortalte Leyla Hadic at Nikab har gjort henne fri fra motepress, skjnnhetspress og kroppspress. Jeg finner det svrt underlig at Nikab n skal brukes som et symbol p kvinnefrigjring. Frigjring er en intensjonell handling.  I alle forsk p frigjring er to sprsml gjeldende: 1) Hva det er en frigjr seg fra? og 2) Hva er det en frigjr seg til? Historisk sett vet vi at ikke alle frigjringskamper har vrt like heldige for menneskeheten. Tvert imot, noen av frigjringskampene frte til enda verre totalitre og menneskefiendtlige prosesser. De som blindt sttter den skalte frigjringsprosessen i bruken av slike plagg, har et manglende fremtidsperspektiv og har ikke spurt seg hvor dette skal ende opp.

Leyla Hadic, hennes medsstre som bruker Nikab og alle de som sttter hennes valg, vil gi storsamfunnet skylden for manglende inkludering. Dette er ansvarsfraskrivelse. Hvis en kvinne velger gjre seg ansiktsls, ekskluderer hun seg selv fra det sosiale rommet og mye av det som foregr i det. Enda mer alvorlig blir saken nr denne kvinnen blir tvunget til bli ansiktsls, ikke bare med makt, men ogs via sosialt press eller manipulering av hennes religise tro. Denne kvinnen blir frarvet massive muligheter for utvikling og psykologisk vekst, som kun skjer i samspill med medmennesker.

Har man undervurdert ansiktets betydning?

De som sttter bruk av Nikab har glemt en viktig ting: ansiktets betydning i kommunikasjonen. Ansiktet er beriket med mange sm og mellomstore muskler som er godt forsynt med nervefibrer. I et kompleks og fascinerende samspill mellom disse musklene og hjernen, uttrykker ansiktet mange forskjellige kommunikative signaler. Mennesket er utstyrt med spesielle hjerneceller; speilnevroner, som har som oppgave lese og tolke blant annet ansiktsuttrykket til en annen, en funksjon som er sentral for kunne sette seg inn i den andres psykologiske ststed. Denne prosessen er opphavet til det som kalles for empati. Ansiktsuttrykket til et medmenneske hjelper oss tune empatisk inn p henne og respondere adekvat emosjonelt. Ansiktsuttrykket til mor, for eksempel, spiller en sentral rolle i samspillet mellom mor og barn. Vi vet fra forskningen at barn begynner veldig tidlig lese ansiktets uttrykk hos voksne, en egenskap som blir med barnet videre i voksen alder.

Vi kommuniserer ikke bare med ord, men ogs med ansiktet og kroppen vr. Ansiktsuttrykket sier av og til mer enn tusen ord, gir oss hint om det usagte, gjr oss nysgjerrige p den andre. Nr en kvinne velger dekke ansiktet, stenger hun en viktig kommunikasjonskanal til sine medmennesker. Kommunikasjonen blir fattigere og mer forvirrende. Hun gjr seg uttrykksls, men frarver ogs andre muligheten til kunne forst og forholde seg til henne p et ikke-sprklig plan.

Nikab - den misforsttte frigjringen som hindrer integrering

Man kan ikke betrakte bruk av Nikab som en frigjring fra kroppspress eller motepress. Hvis en tror at bruk av Nikab er frigjre seg fra kroppspress, vil jeg heller svare at Nikab setter kroppen i et fengsel. Samtidig, hvis man vil unng oppmerksomhet mot sin kropp, som det ofte hevdes; s er det ingenting som vekker mer oppmerksomhet i vrt moderne samfunn enn en kvinne i Nikab, og hele argumentasjonen faller sammen. Nikab er et symbol p fornektingen av en viktig del av den mellommenneskelige kommunikasjonen. Nikab gjr kvinnen mimikkls og tar fra henne muligheten til delta i samspill med andre. Den som bruker Nikab utestenger seg selv automatisk fra en rekke sosiale funksjoner og muligheter.

Jeg vil sprre Leyla Hadic og de som sttter hennes valg og mener at dette er integrerende om flgende: hvordan kan en kvinne med Nikab arbeide som kirurg, psykolog, barnepleier, lrer, advokat eller politi? Bruk av Nikab og lignende klesplagg er uforenlig med alle typer yrker der det er ndvendig med mellommenneskelig kommunikasjon. Nikab er et massivt hinder for en fullverdig kommunikasjon mellom mennesker og kan aldri bli normalisert.

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen